— Skjergard, Skjergard, her er vi! Vi går kun på energi. Flotte bukser, sexy lår – det har vi hatt i alle år. Go Skjergard!
Med dette kampropet håper jentene på Skjergards J15 de kan mane frem de ekstra kreftene som skal gi dem en etterlengtet seier under Dana Cup. Det er nemlig ikke hverdagskost for de 16 jentene å vinne fotballkamper.
Laget som stiller i Dana Cup er satt sammen av J14 – og J15-laget. Førstnevnte lag har ikke vunnet en kamp siden de spilte syverkamper for to år siden. J15-laget fikk derimot en etterlengtet opptur da de vant én kamp i fjor.
— Vi er ikke så flinke til å score mål. Men vi er blitt mye bedre. I fjor tapte vi 18-0 og sånn, men i år har vi faktisk spilt en kamp der vi bare tapte 2-1, sier Susanne Steinsland.
Organisert kaos
Hun sitter sammen med lagvenninnene i klasserommet på Vrå skole utenfor Hjørring, der laget er innkvartert under Dana Cup. Her ligger de tett i tett på feltsenger. Dyner og puter, åpne kofferter, klær, toalettsaker og fotballdrakter er plassert i et slags organisert kaos i rommet som vanligvis tjener som læringsarena for danske elever. Den første natten på cup har nettopp blitt til dag, og jentene ser uforskammet opplagte ut. Ifølge trener Espen Harkestad har det nemlig ikke blitt mye søvn.
Først da klokken var passert midnatt med god margin, og han truet med å konfiskere alle telefonene, ble det stille. Før den tid hadde både edderkopper, møll og sosiale medier skapt kaos og latterkramper på sovesalen.
— De er en herlig gjeng. De er jo i den alderen der det blir mye fnising og fjasing, så det er et støynivå uten like, humrer Harkestad. Han har vært trener for enkelte av jentene siden de startet med fotball som førsteklassinger. Samholdet på laget, og de sosiale godbitene som Dana Cup, er limet i gruppen.
Tungt for treneren
— Vi har alle forskjellige mål. De vet godt at vi ikke er i Dana Cup for å vinne. Det er det sosiale, rammen rundt, og det å reise å bo sammen, som er det viktigste, sier treneren.
— Fellesskapet og sånn er det viktigste, bekrefter Miriam Sandøy.
— Og turene, legger Steinsland til.
Seier eller tap, jentene mener fotball er gøy uansett. De har definitivt evnen til å fokusere på det positive.
— Jeg synes vi er veldig flinke til å samarbeide, og jobbe i lag. Og vi har mange gode spillere på laget. Alle er gode, sier kaptein Sandrine Harkestad. Trener og pappa Harkestad er imponert over jentenes positive innstilling.
— De liker jo ikke å få juling i kamp etter kamp – de vil jo aller helst vinne. Du skal ha litt ryggrad for å gå gjennom så mange tap, sier han. Den som har tatt alle tapene aller tyngst, er kanskje han selv. Det har resultert i både skriking og kjefting, og en ensom tur i skogen under Norway Cup mens lagbussen sto med motoren i gang og ventet på at treneren skulle få avreagert.
— Jentene kjenner meg, og trekker seg tilbake da. Men jeg er blitt mye bedre. Nå jubler jeg vilt bare de scorer et mål. Og 2-1 blir nesten ansett som en seier, sier han.
To beskjedne mål
Men nå har jentene bestemt seg. Nesten holder ikke lenger. Når det blåses i fløyten i deres første kamp i Dana Cup, er det med et unisont håp om at nederlag skal bli avløst av seier.
— Vi skal vinne en kamp i år. Vi skal!, sier jentene skråsikkert.
Trener Harkestad synes ikke det er en dum idé.
— Vårt første delmål er å score et mål. Det andre er å vinne en kamp. Får vi en seier her nede er det kjempebra. Da har det vært en suksess.