Kort om saken:
Søndag kl. 13.00 spiller Vålerenga siste seriekamp mot Arna-Bjørnar.
Vinner Vålerenga kampen, vinner de mest sannsynlig serien.
Ajara Njoya er toppscorer i Toppserien
For første gang kan Vålerenga ta seriegull på kvinnesiden. I den tøffe avslutningsrunden, der også Rosenborg og Avaldsnes er på titteljakt, kan Njoya fort få en avgjørende rolle.
27-åringen er spiss, lagets toppscorer med ti mål og den som har scoret mest i den øverste serien denne sesongen. Så sent som i kvartfinalen i NM denne uken ble det et mål i 2-1-seieren over Stabæk.
Men da Njoya var liten hjemme i Kamerun, var det var ingen selvfølge at den lille jenta skulle sprenge rammene for hva foreldre og familie mente var greit.
Alt talte imot at hun skulle bane vei til den internasjonale scenen.
Kun gutter som spilte
Kulturen tilsa ikke at en jente skulle drive med fotball.
– Beskjeden jeg fikk, var at jeg skulle finne min plass på kjøkkenet og senere bli gift, sier Ajara Njoya til Aftenposten.
«Muslimske jenter spiller ikke fotball», kunne foreldrene si.
Vålerenga-spilleren var den minste i søskenflokken på fire. Hun delte soverom med søsteren, men det var den eldste av to brødre som seksåringen fulgte til fotballen. Ungene lekte med ball i gaten. Fra Ajara var seks år, var hun med på leken.
– Jeg var den eneste jenta som spilte fotball i gaten. Jeg trodde at man bare kunne spille med gutter, ler den blide Vålerenga-spissen.
Minsten var ute sent og tidlig. Noen ganger skulket hun skolen for å kunne holde på med idretten som hun elsket. Alle skjønte at hun var god, og foreldrene protesterte ikke da en bekjent ville ha henne med på en klubbtrening 20 minutter unna. Da åpnet en ny verden seg. Det fantes faktisk jenter som spilte fotball.
– Da jeg var 14 år, ble jeg kontaktet av en mann som ville ha meg med på U17-landslaget. Jeg sa at han måtte høre med foreldrene mine først, sier Njoya.
Mannen kom på besøk, og foreldrene trodde nesten ikke på det han fortalte. Det endte likevel med at hun fikk lov. 14 år gammel spilte tenåringen sin første landskamp for Kamerun.
Ble stor i hjemlandet
Senere er det blitt mange landskamper, OL- og VM-deltagelse. Den raske spissen, som er kjent for å være på rett sted til rett tid, har vært proff i Russland, USA, Sverige og Norge.
Her i landet har hun spilt for både Sandviken og Vålerenga de siste årene.
– Hvordan har det vært å være proff i de ulike landene. Er det noen forskjell?
– Da jeg kom til Russland, var jeg bare 18 år og hadde fått min første proffkontrakt. Folk der var ikke like hyggelige som i Norge. Det skyldes at jeg kom fra Afrika og var svart. I Norge ser ikke menneskene forskjell på hudfarge, om du er svart eller hvit. Derfor liker jeg meg godt her.
I USA ble det kun fem måneder for en klubb i New York.
– Jeg flyttet dit fordi det ga meg god erfaring, og jeg kunne utnytte at de hadde en kort sesong.
Strålende VM-mål
Njoya har gjort seg så bemerket i internasjonal fotball at en av hennes scoringer ble nominert til det beste målet i siste VM i Frankrike.
Der scoret hun to mål mot New Zealand. Det brakte Kamerun til 8-delsfinale. Da ble hun også nominert til Puskas-prisen, som Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) deler ut.
De to siste sesongene har spilleren fra Kamerun vært scoringsvillig for Oslo-klubben i serien og NM. I et par kamper er det blitt hat trick. Mot Klepp i september sørget hun fire i 7-0-seieren. I en treningskamp mot Manchester United i fjor, foran 7000 tilskuere, laget hun hat trick i 4-1-seieren
Riktignok har trener Jack Majgaard Jensen på slutten av denne sesongen satt henne på benken fra start i et par av serierundene.
– Det er hardt for meg. Ingen ønsker å sitte på benken, men jeg aksepterer situasjonen og at treneren bestemmer, sier Njoya. Treneren forteller at han har valgt ut laget med tanke på motstanderen, og at det selvsagt vil variere fra kamp.
– Ajara er proff. Hun har ikke surmulet av den grunn, sier dansken.
– Toårskontrakten din går ut etter denne sesongen. Hva gjør du da?
– Jeg bestemmer meg ikke her og nå. Det gjør jeg når sesongen er over i samarbeid med min agent. Nå spiller jeg for Vålerenga, og jeg er glad for å være her.
Savner mor og far
Spissen har ikke vært i hjemlandet siden mars. Den gangen for å spille landskamp. Hun savner familien, men snakker med moren hver eneste dag på telefon. Foreldrene er stolt av henne. De forsto etter hvert at fotball er en lidenskap og en drøm som datteren bare måtte følge.
– De støtter meg og er ivrig etter å høre hvordan jeg har det, sier spilleren som er blitt et idol i hjemlandet.
Hun har vist unge jenter at alt er mulig, selv om utgangspunktet ikke var det beste. Ofte får hun henvendelser fra foreldre som lurer på om de kan tillate at døtrene spiller fotball.
Og ved å ha bidratt til Kameruns sportslige reise til mesterskap, vet mange hvem hun er.
Nå håper Njoya at det blir OL i Tokyo også, men først må Chile beseires i februar
– Det jeg har tatt med fra foreldrene mine, selv om de var skeptiske i starten, er mentaliteten. Til slutt sa de at «hvis du vil noe, så må du fighte for det».
Og nettopp det skal hun gjøre i «finalen» i serien søndag.
– Vi kan på ingen måte ta lett på den kampen. Det blir tøft, men jeg er glad for at vi spiller på hjemmebane.
Vålerenga – Arna-Bjørnar klokken 13.00 på NRK 1