Stedet er innerst på Slinningen på Hessa i Ålesund, rett ovenfor den berømte hvite Slinningsbua. Som byhistorikeren Harald Grytten vil gi evig liv. Noe han neppe klarer.

Midt i denne uka ruslet jeg meg i silregnet en tur rundt på gamle Larsen-marka, som faktisk er rustet opp siden John Arne flådde grastustene her. Nå er her satt opp aluminiumsmål, løkka er gruset, og jeg er sikker på at John Arne hadde følt seg hjemme her om han hadde tatt turen til gamle tomter.

Ikke denne uka

Men han kommer ikke denne uka! For i dag skal John Arne få legendestatus i norsk fotball, om han ikke har det allerede. Om ikke strekkskaden stopper ham, vil han i dag sette ny norsk rekord i antall A-landskamper.

Han deler akkurat nå rekorden med salige Thorbjørn Svenssen med 104 kamper — i kveld har Riise-gutten rekorden klin alene. Om han da ikke blir stoppet av strekken.

Hvem av naboene på Slinningsodden kunne ha ant det, når ballen av og til fløy veggimellom og rødtoppen jumpet over gjerdet for å hente lærkula inne i diverse hager?

John Arne var ikke noe naturtalent, han var ikke født med en ball mellom beina, liksom. Men viljen hans kan måle seg med samtlige kjente nordmenns, som Roald Amundsen, Fridtjov Nansen og de andre store gutta. John Arne visste at trening gjør mester, og han droppet både Hessaklimpen og kinoturer på fotballens alter.

For god

Han ble raskt altfor god for Hessa IL. Og like raskt for god for SIFs småguttelag også. Turen gikk til AaFK, der lederne veldig fort skjønte at de hadde fått en diamant i fanget.

John Arne var egentlig god nok for AaFKs A-lag alt som 15-åring, men måtte vente til han ble 16 før han fikk spille med de voksne.

Så skulle Norge spille to guttelandskamper på Østlandet (tror det var på Hedmarken) mot Sverige i løpet av to dager. Det var treningskamper, og unge Riise var med. En speider fra storklubben Monaco hadde tatt turen til den første av de to kampene, Monaco var ute etter en ung og spennende venstrekant. Speideren ante ikke hva som ventet ham, John Arne Riise hadde han ikke hørt om.

Fantomkamp

Men Riise spilte en fantomkamp akkurat denne dagen. Dagen etter var han etter eget utsagn «drita dårlig», men det gjorde ingenting. For Monaco-speideren dro rett hjem til Monaco etter den første kampen, og anbefalte klubben å hente inn rødtoppen øyeblikkelig.

Som sagt så gjort, selv om hylekoret var enormt her hjemme. «Alle» mente at 17-åringen uten en fransk glose på lager var altfor ung for dette. Men John Arne ville, og Berit Riise ville enda mer.

Og etter hvert var det ikke måte på hvor mye AaFK også ville selge, de nesten 15 millionene som rullet inn på kontoen er hovedårsaken til at AaFK i dag er en etablert toppklubb i Norge. Før disse pengene var AaFK lutfattig - men nå kunne det satses.

Og John Arne gikk fra suksess til suksess. Monaco var greit nok, men det var til England han ville. Så kom Liverpool på banen, og siden har det ballet på seg. Landskampene har rullet av gårde, nå er han altså oppe i 104. I kveld tar han rekorden, og han stopper ikke der.

Du er en legende, John Arne, og den spede begynnelsen skjedde altså på gamle gode Larsen-marka på Slinningen.

Artig!