SJEFEN: Erik Hamrén går av som Sveriges landslagssjef etter EM. Da vil han savne den helt spesielle landskampstemningen. Foto: Martin Lyngstad

- De som vokste opp med Zlatan som sitt forbilde, er nå lagkamerat med ham. Det er utfordrende.

Det er ikke bare enkelt for Erik Hamrén å ha en superstjerne på laget.

Publisert:

GÖTEBORG: I drømmene har Sveriges landslagssjef allerede vunnet mange kamper i EM. Med rett «attityd» kan drømmene bli til virkelighet.

— Det er ikke realistisk at vi skal gå videre i EM. Men jeg har aldri vært så realistisk. Skulle jeg vært realist, så hadde jeg vel aldri vært svensk landslagssjef. Det var ikke realistisk at jeg skulle bli topptrener heller. Men det handler om å tro på det. Tro at det kan gå.

Aftenposten møter Erik Hamrén (58) i Göteborg sentrum. Pen i tøyet som alltid, strålende opplagt og med gamle norskkunnskaper som raskt hentes frem når han legger i vei om jobben som avtroppende landslagssjef i Sverige. Han snakker om ensomhet, kritikk, gleder – og Zlatan. Og Norge. Hamrén liker Norge. Spesielt Trondheim og Rosenborg.

Fikk takke-klem av ukjent mann

Han har ledet Sverige til det femte EM-sluttspillet på rad, hans andre strake.

— Jeg tenker jo på hva dette betyr for folk. Fotball betyr mye for veldig mange. Og spesielt etter playoffkampene mot Danmark var det spesielt å gå på gaten. Det var en episode hvor en bil bråbremset og stoppet. Ut hoppet en mann i 30-årene som ga meg en klem, takket meg og sa at sommeren var reddet. Det var en artig opplevelse. Mange kommer bort til meg, jeg får mange brev og mail. Jeg merker at det betyr mye for folk, sier Hamrén og smiler.

- Det er vel fint å kjenne på det?

— Det gjør meg glad, ja. Men det er tilsvarende skuffende når det ikke går bra. Som da vi ikke tok oss til VM i Brasil i 2014. Da fikk jeg merke folks skuffelse.

Les også

Hamrén i ordkrig med TV-profil: - Hvorfor gjør ikke ungene dine som du sier?

Vil savne blågult folkehav

Vi sitter i loungeområdet på et hotell i Göteborg sentrum. Hamrén kommer fra et møte. Plukker frem mobilen som ringer.

— Om det er min fru, må jeg ta den, sier han og myser ned på den svarte Iphonen.

Det var ikke fru Agneta. Han skrur av lyden og legger den tilbake i innerlommen på blazeren.

Overgangen blir ikke så veldig stor for kona når han etter EM står uten jobb. I Sverige-jobben har han vært mye hjemme. Mer enn de siste årene som klubbtrener i danske Aalborg og Rosenborg. Og hvem vet, plutselig kan han gjøre et godt EM med Sverige og nærmest peke på neste jobb.

Les også

Hvordan hadde det sett ut om Zlatan var norsk?

— Hehe. Nei, slik funker det nok ikke, dessverre. I fotball søker man som regel ikke på jobber, men får tilbud om dem.

- Hva kommer du ikke til å savne ved å være svensk landslagssjef?

— Det vet jeg ikke ennå. Det får vi ta når det er slutt.

- Hva kommer du til å savne da?

— Den følelsen før en landskamp, den er helt spesiell. Å komme til Friends Arena og se alle menneskene i gult og blått. Man kan kjenne på forventningene og stemningen. Med 50.000 mennesker på Friends er det trykk, det kommer jeg til å savne. Å få representere landet sitt, er stort, synes jeg.

Les også

RBKs siste gulltrener tilbake i Trondheim

Den fineste jobben

Avgjørelsen om å gi seg ble tatt i fjor høst. Han ga beskjed til sine nærmeste etter playoffkampene mot Danmark. Han informerte det svenske fotballforbundet i januar, og 1. februar fikk offentligheten beskjed.

— Tiden er inne. Jeg har vært her i snart syv år. Det er slik jeg har kjent i de andre jobbene jeg har hatt også. Det er lenge nok. Bortsett fra i Rosenborg. Da kjentes det ikke rett å gi seg. Jeg føler ikke at jeg fikk gjort meg ferdig der. Men jeg fikk en sjanse jeg bare måtte ta.

Han beskriver jobben sin som en krevende, men også den fineste jobben man kan ha i svensk fotball.

— Trykket og presset kommer og går. Det er veldig intensivt i en periode når vi er sammen og spiller kamper, så blir det roligere imellom. Og det er jo det trykket man lengter etter på en måte. Vi spiller jo ikke så ofte kamper på landslaget, og det er det som er litt trist ved jobben. Det er kampene man lengter etter. Det kan være tøft innimellom, det kan være en ensom jobb. Man er i gang fra seks om morgenen til tolv-ett på natten i ti dager. Det er full fart.

HUMØRFYLT: Av og til er det rimelig lettvint å få Hamrén til å trekke på smilebåndet. Som her under landslagstrening. Foto: NTB SCANPIX

— Men selv om det er ensomt, handler det om å bygge et team rundt seg som man kan jobbe sammen med. Da er man jo ikke alene. Men ensomt med tanke på at det er du som må stå der og ta kritikken. Det er én person. Men sånn er det.

- Så du savner å ha de andre i apparatet ditt rundt deg på pressekonferanser når det blåser litt?

— Nei da. Jeg får ros også. Og vi er et lag uansett.

- Hvordan er det å få kritikk, for du har fått litt av det også?

— Det hører med. Det er mange år siden jeg lærte meg å leve med det. Jeg hadde aldri noe stort navn som spiller, så det er blitt stilt spørsmål ved meg flere ganger. Jeg har måttet jobbe hardt, levere resultater, få respekt, så jobbet videre og kanskje fått jobbe på et høyere nivå. Samme leksen. Det har fulgt meg hele tiden. Sånn er det med trenere.

Sverige har deltatt i 25 EM, VM og OL. Hamrén understreker viktigheten av å spille internasjonale mesterskap regelmessig. Der er Sverige bortskjemt, mener han.

Les også

Hamrén: - Det var nesten slik at hvis det regnet i Trondheim, så var det min skyld

Trodde på Norge

— Det er viktig ikke bare for fotballen. Se bare på utelivsbransjen. Det er enormt mye penger som er i omløp. Restauranter og slike ting. Det er ting jeg som landslagssjef ikke skal tenke på, men som man gjør likevel. Det får så store ringvirkninger. Og så betyr det selvsagt utrolig mye for fotballen, og ikke minst for utviklingen av fotballen i Sverige. Og for forbundet. Økonomisk er gevinsten også stor. Kanskje er vi litt bortskjemte i Sverige. Dette er vårt femte strake EM. Det er sterkt for et lite land som Sverige.

- Hvorfor har ikke Norge klart å følge opp VM i 1994, VM i 1998 og EM i 2000?

— Hadde jeg visst det, hadde jeg vel vært norsk landslagssjef, svarer han kjapt og ler godt.

— Jeg trodde Norge skulle klare det i sist kvalik. Spesielt etter Bulgaria-seieren og Kroatia-seieren. Og så ledet dere mot Italia. Jeg så kampene. Også playoffkampene. Norge var litt uheldige. Fortjente bedre. Hadde Norge lykkes der, hadde det blitt en positiv spiral. Men man savner vel kanskje en veldig god spiss. Spillemessig har Norge vært gode de siste årene. Men har slitt med å score mål. Internasjonalt får man ikke så mange sjanser, da må man ta vare på dem. Der har jo vi Zlatan.

Les også

Gråtende Hamrén hyllet på Lerkendal

Zlatan Ibrahimovic. Den store forskjellen på Norge og Sverige. Forskjellen på å delta i EM og å se det på fjernsyn. Hamrén vet det godt. Han er i en unik posisjon med en slik verdensstjerne på laget.

— Vi har spillere i Sverige som har vært i mesterskap tidligere. De vet hva dette handler om. Som da Rosenborg spilte Champions League år etter år. Det innarbeides en vinnerkultur. Nå som Norge ikke har vært med på en stund, må man tilbake og bygge den litt på nytt. Drøyer det mer enn ti år, forsvinner den erfaringen.

- Det er ikke så store forskjeller på Norge og Sverige, likevel er dere regelmessig i mesterskap. Hvorfor?

— Bra spørsmål. Hvorfor er dere så gode i langrenn? Det har med kultur og tradisjon å gjøre. Har man en av verdens beste langrennsløpere som nabo, tenker folk «da kan jo jeg bli det også». Men vi skal også huske på at både Norge, Danmark og Sverige er små land. Så får vi også regne med at det er litt ulike generasjoner. Det er jo bare sånn det er. Se bare på Belgia. Det tok noen år før de kom med i mesterskap igjen.

Nøkkelkamp på direkten

Sverige åpner EM mot Irland på Stade de France 13. juni. Det blir nøkkelkampen. Så venter Italia fire dager senere i Toulouse, før siste gruppespillkamp er mot Belgia i Nice 22. juni. Flere titalls tusen svenske supportere skal ha sin base i Sør-Frankrike.

Det er unødvendig å si at Zlatan Ibrahimovic blir viktig.

GODE BUSSER: Zlatan Ibrahimovic og Erik Hamrén har samarbeidet relativt godt gjennom Hamréns periode som Sveriges landslagssjef. Foto: NTB SCANPIX

— Han har betydd fantastisk mye. Dels som den spilleren han er med sine mål og prestasjoner. Men også som forbildet han er for ungdommen som vokser opp. Også for dem som kommer opp i landslaget som har vokst opp med ham som forbilde og idol. Nå skal plutselig de spille sammen med ham. Det er en litt spesiell situasjon for meg som leder. Og så har han selvsagt betydd enormt mye for de med innvandrerbakgrunn. De ser at det er mulig.

- Hvorfor gjorde du Zlatan til din kaptein?

— For at vi skulle få enda mer ut av ham. En kaptein har et stort ansvar for hele laget. Det har han tatt på en fantastisk bra måte. Det har gjort ham til en bedre spiller. Han tar et stort ansvar. Han føler på det. Han har scoret veldig mange mål under min tid som landslagssjef. Men når de som har vokst opp med ham som idol nå blir lagkompiser, så stiller det stort krav til Zlatan og hvordan han håndterer det. Og til spillergruppen. Hvordan håndterer vi det at vi har en så stor stjerne i laget? Før hadde man flere store stjerner som "Henke" Larsson, Fredrik Ljungberg, Olof Mellberg, nå er det bare én. Det er en utfordring å få det til å funke. Men der skal Zlatan – og gruppen – ha masse ros.

Hamrén snakker mye med Zlatan. Hva de snakker om, får ingen vite.

— Jeg prøver å la ham være så mye som mulig i fred. Presset og trykket rundt ham er stort nok som det er.

Kunne blitt VIF-trener

Erik Hamrén var nær ved å bli trener i Vålerenga før han overtok Rosenborg. Han møtte ledelsen i VIF og var ønsket. Men andre krefter i Oslo-klubben ville ha Martin Andresen.

Hamrén er ikke veldig lysten på å snakke om det.

— Vålerenga var interessert, jeg var interessert i Vålerenga. Det var kontakt. Men hvorfor det ble som det ble, får du nesten spørre dem om. Men det er klart det hadde sett annerledes ut for VIF om jeg ble trener, sier han og skratter godt, før han legger til:

— Det var en spøk, altså.

SERIEMESTER: I 2009 kunne Erik Hamrén feire seriegull med Rosenborg, med den karakteristiske sigaren godt plantet i kjeften. Foto: MARIANN DYBDAHL

— Kunne du tenke deg å komme tilbake til Norge og fullføre det du begynte på i Rosenborg?

— Jeg trivdes veldig bra i Trondheim og i Rosenborg. Det opplevdes familiært, det var positive mennesker, stemningen på kampene var fantastisk, og jeg kjenner meg ikke ferdig med Rosenborg. Tidspunktet jeg dro på, var ikke det beste. Men jeg måtte bare ta sjansen da Sverige ville ha meg. Selv om det var tøft å forlate Rosenborg.

- Men å komme tilbake og gjøre seg ferdig?

— Jeg vet ikke. Alt har sin tid. Rosenborg har hatt stor fremgang og gjør det veldig bra. Så det tenker jeg ikke på. Men jeg følger med og har fine minner fra tiden der.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport og få gratis samlivsråd for sommeren, alt du trenger og ikke trenger å vite om EM i Frankrike:

Publisert: