Sverige er overraskende klare for kvartfinale i VM. Foto: Martin Meissner / TT NYHETSBYRÅN

Lurt på hvorfor du alltid heier på underdogen?

Derfor kaprer VMs nederlagsdømte hjertet ditt. Vi har spurt tre eksperter hvorfor det er slik.

Publisert:

Fotballens stormakter er samlet i Russland for å kjempe om det gjeve VM-trofeet.

Midt blant tradisjonsrike giganter som Frankrike, Spania og Brasil finner vi også mange mindre nasjoner.

Disse blir ofte sett på som såkalte underdogs. Betegnelsen blir ofte brukt om lag eller enkeltpersoner som har små sjanser til å lykkes.

Les også

Festen i Moskva tok fullstendig av

Men underdogen biter ofte fra seg. Det har de også gjort under årets VM.

Lille Island klarte uavgjort mot Argentina og Lionel Messi i gruppespillet. Sverige og Mexico sendte Tyskland ut av gruppespillet ved hjelp fra Sør-Korea.

Danmark holdt Kroatia til straffesparkkonkurranse i sin åttendedelsfinale, og Japan yppet seg mot Belgia før belgierne scoret i siste sekund.

Japan rystet Belgia i VM, før en belgisk sluttspurt sende asiatene hjem fra Russland. Foto: MARKO DJURICA / X01390

Les også

Dansk VM-spiller drapstruet etter straffemiss

Men hvorfor har vi en tendens til å heie på underdogen?

– Underdogen oppfyller en del av ønskene vi har til at fotballen skal være uforutsigbar, forklarer Hans Kristian Hognestad.

Han er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Institutt for idrett og friluftsliv ved Høgskolen i Telemark.

– Det skapes en dramatisk effekt når det antatt dårligste laget vinner, på tross av betydelige handicap, sier han.

Hognestad trekker frem en islandsk helt som eksempel.

– Haldorssons strafferedning i møte med Messi er en heltefortelling. Keeperen som har spilt i Sandnes Ulf blir den som står opp mot den beste. Slike ting elsker folk, sier han.

Les også

Stjernen som britiske tabloider elsker å henge ut. Er bakgrunn og hudfarge årsaken?

Øvrebø trekker frem trenerlegende

Tom Henning Øvrebø har vært fotballdommer på det høyeste internasjonale nivået. Nå driver han en egen psykologpraksis, men var blant annet en del av den norske leiren under OL i Pyeongchang.

– Et eksempel på en som var god på å bruke stempelet til noe positivt var Drillo i glansdagene, der landslaget stadig vekk var i den posisjonen. Han dissekerte motstanderen og fikk laget til å tro på sin egen stil. Mye av det handler om å bygge mestringstro.

I neste eksempel viser Øvrebø til en olympisk medaljevinner.

– Når man gjør det bra bygger man tro på seg selv. Ragnhild Mowinckel er et eksempel på en utøver som litt plutselig tar medalje i OL etter å ha stanget mot veggen.

Noen ganger kan man tenke at man har noe å forsvare etter at man har vunnet noe. En annen vinkel er at man kan begynne å tenke at man er i verdenstoppen.

Tom Henning Øvrebø. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Les også

I Argentina gjennomsyrer fotballen alt: – Det eneste som binder landet sammen

– Svaret er todelt

Når det gjelder enkeltes fascinasjon for underdogs, tror psykologen at grunnen ligger gjemt under overflaten.

– Jeg tror svaret på hvorfor vi heier på underdogen er todelt. Det er iboende i oss alle at vi synes det er moro når de små slår de store. Dette gjelder ikke bare i idretten, men på mange arenaer.

Den tidligere toppdommeren tror også at spillestil og innstilling har noe å si for hvordan et lag blir mottatt.

– I tillegg tror jeg også at sympatien for Japan blir forsterket fordi de fremstår som et fint og spillende lag. De er nesten naivt morsomme å se på, selv når de leder 2–0. Hadde underdogen filmet og drevet med masse tull, tror jeg ikke nødvendigvis ikke at de hadde fått samme sympati.

– Japanerne fremstår som ordentlige, og de rydder til og med tribunene. Da får de masse sympati.

Les også

Kineserne vinner VM utenfor banen. Det er et viktig steg i å gjøre Kina til verdens maktsentrum.

– Fotballen har enorm gjennomslagskraft

Svenske Aage Radmann er seksjonsleder ved seksjonen for kroppsøving, pedagogikk og friluftsliv ved Norges idrettshøgskole.

Radmann har blant annet skrevet flere bøker om fotball og supporterkultur.

Svenskene har selv vært et av overraskelseslagene i dette VM-et. Det tror eksperten har hatt mye å si for nasjonen.

– I Sverige er man ganske restriktiv med å vise nasjonalfølelse. Dette har likevel skapt utrolig mye glede og stolthet. Idretten bygger opp nasjonal identitet, og det påvirker kultur og politikk, sier han og legger til:

– Fotballen er og har alltid vært politisk, nå mer enn noe annet, sier han.

Utspillet begrunner han med å vise til svenske politikere.

– Svenske politikere hadde opprinnelig bestemt seg for å ikke reise til Russland i lojalitet med engelske politikere, etter giftskandalen med en russisk avhopper. De gode sportslige resultatene har vært bra, og dermed har de likevel valgt å reise ned,hevder han og avslutter:

– Det sier en hel del om fotballens enorme gjennomslagskraft.

Publisert: