— Vi blir sett på som det funksjonshemmede laget. Men vi er eliteutøvere vi også og trener like mye og hardt som de andre. Derfor kunne man ha prøvd å viske ut forskjellene, sier Mariann Vestbøstad Marthinsen.
Med langrennsgull i paralympiske leker og VM-gull i svømming, har Marthinsen fra Fitjar på Stord en mer imponerende merittliste enn de fleste andre utøvere.
30-åringen synes opplegget på landslaget er bra, men ønsker seg enda mer likebehandling i Norges Skiforbund. For slik systemet er bygget opp i dag, er de funksjonshemmede på et eget lag. På felles samling med Therese Johaug, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby og de andre er funksjonshemmede på to-tre ganger i året. På steder som Beitostølen, Sognefjell og Lillehammer.
— Det kunne vært enda mer samarbeid med elitelaget. De har ressurser vi ikke har, som spesialkompetanse på teknikk, ernæring og psykologi. Det er slike ting vi får brukt når vi er sammen med elitelaget, men som vi ikke har ellers, sier Marthinsen.
Holdningsarbeid
Marthinsen, som mangler en fot etter en ulykke som barn, tror statusen til idrett for funksjonshemmede hadde blitt større dersom de funksjonshemmede i større grad var på samme lag som de funksjonsfriske.
- Hva står i veien for en enda tettere integrering?
— Det er viljen hos ledelsen til å tørre å gjøre det. Og vi må endre holdningene til at vi ikke er annerledes, selv om vi ikke har ben som fungerer. Alt annet er likt, sier Marthinsen.
Langrennssjef Åge Skinstad sier han har forståelse for at Marthinsen ønsker mer samkvem med de funksjonsfriske topputøverne på landslaget.
— Vi prøver så godt vi kan. Det er helt klart et mål for oss å ha mest mulig integrering, sier Skinstad.
- Ikke uvilje
Han peker på at det ikke er uvilje, men blant annet praktiske og økonomiske årsaker som står i veien for at de funksjonshemmede og – friske trener enda mer sammen.
— Vi har ingen konkurranser på samme sted. Og vi kan ikke legge asfalt i Seiser Alm (høydetreningssted) eller gjøre Kvitfjell mindre bratt, sier Skinstad for å illustrere de praktiske utfordringene.
Han understreker at funksjonshemmede er velkomne på alle samlinger. Men:
— Det som er optimalt for de funksjonsfriske er ikke alltid det samme som er optimalt for de funksjonshemmede. Vi skal ikke være fornøyd med slik vi har det nå, men for at vi skal bære best blant de funksjonsfriske, må vi gjøre det som er optimalt for dem. Det samme gjelder for de funksjonshemmede. Derfor er det ikke alltid best at de er sammen, sier Skinstad.
Få sponsorer
Det funksjonshemmede laget har et budsjett på i overkant av én million kroner. Men interessen fra sponsorer er minimal. Pengene som brukes på det funksjonshemmede må derfor omprioriteres fra andre inntektskilder. Alternativet er at staten kommer inn med midler, noe Skiforbundet jobber for.
Dersom det er større politisk vilje til det, vil gjerne landslagssjef Vidar Løfshus satse enda mer på funksjonshemmede utøvere.
— Jeg er enig med Mariann i at det burde være bedre, vi kunne vært flinkere til å integrere dem i samlinger. Men dette er et politisk spørsmål. Hadde jeg hatt flere penger, hadde jeg gjerne gjort det. Men når det er sagt, er det nok ting vi kan gjøre som ikke koster noe også. Det er mulig å integrere dem mer. Bare det å bo på samme sted oftere ville gjort en forskjell, sier Løfshus.
Skiskyting og langrenn
Internasjonalt er det mange av de samme funksjonshemmede utøverne som satser på både skiskyting og langrenn, ettersom verdenscupen og mesterskapene er lagt opp slik at de to idrettene sees under ett for funksjonshemmede. Dette er en utvikling som man prøver å få til i Norge også.
— Med et tettere samarbeid mellom skiskyting og langrenn i Norge, vil vi få flere muligheter til å integrere funksjonshemmede og funksjonsfriske ved at vi får flere å spille på, sier Skinstad.
Marthinsen har vurderte å legge opp etter OL i Sotsji, men bestemte seg for i alle fall å ta ett år til. Hennes store mål i år er VM i USA i 2015. Å vinne 5-kilometeren er det store håpet.
— Jeg håper å gjøre mitt beste løp noensinne i VM, sier Marthinsen.