— Utøverne er mer opptatt av å syte og klage enn å gjøre det som trengs for å bli best, mener Ingrid Kristiansen.

Norge reiste med sin rekordstore EM-tropp på 40 utøvere til Zürich forrige uke, men sjelden har forskjellen mellom håp om suksess og realitet vært større. For utenom Henrik Ingebrigtsens sølv, var det meste skuffende. Bare to av utøverne presterte årsbeste da det gjaldt som mest i EM.

— Vi har Henrik Ingebrigtsen som den eneste som holder internasjonalt toppnivå i norsk friidrett. Og selv han er ikke et soleklart medaljehåp i Rio-OL om to år på grunn av det høye internasjonale nivået, sier Johan Kaggestad, som blant annet er tidligere trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.

Hvordan det står til i norsk friidrett om dagen, er et tema som skaper diskusjon. Kaggestad roper et varsku, men statistikklegenden Jo Nesse mener nivået knapt har vært høyere enn hva det er nå, og begrunner det slik:40 utøvere var kvalifisert for EM, noe som er ny rekord.

Norge har rykket opp til øverste nivå i Europaligaen, som også er et EM for landslag.

I 2004 var det 678 utøvere som klarte NM-kravet (målt i enkeltstarter), mens i år har 1077 klart kravet.

— De som hevder at norsk friidrett er så dårlig, tar feil. Vi har et betydelig oppsving i løpsøvelsene på mellom- og langdistanse, der vi de siste årene har tatt gull blant annet med Henrik Ingebrigtsen (EM 2012 og U23-EM 2013), Sindre Buraas (U23-EM 2011) og Sondre Norstad Moen (U23-EM 2011), sier statistikkekspert Nesse.

- Skremmende dårlig

— Det er det dummeste jeg har hørt. Det er spesielt at noen kan si at dette er et historisk bra nivå etter det EM-et vi har hatt. Resultatene var skremmende dårlige, og mener man at dette var bra, har man ikke innsett alvoret, mener Ingrid Kristiansen, verdensmester på 10.000 meter fra 1987. Friidretten er brutalt ærlig når man sammenligner tider. I 1974 løp Johan Kaggestad 10.000 meter på 29.30,2. Det holdt bare til en 11. plass på norgesstatistikken det året. Den tiden ville holdt til gullmedalje i NM i Tønsberg i fjor. Han var også nummer ni på 5000 meterstatistikken med tiden 13.56,6 – en tid som garantert vil gi medalje i helgens NM på Jessheim.

I 1974 var det totalt 18 utøvere under 30 minutter på 10.000 meter. Alle ville vært medaljekandidater i dag.

— Jeg hadde kjempet om medalje på årets 5000 meter med tiden min fra 1974. EM-laget i løp med Audun Boysen fra 1958 ville slått dagens EM-lag. Og Arne Risa og Sverre Sørnes sine tider fra 1970-tallet, hadde vært suverene i årets NM. Det bør være et tankekors, mener Kaggestad.

Europeisk problem

Kaggestad peker på at det er en europeisk trend at bredden i toppen er mindre, og mener nivået i Europa «er dårlig», mye på grunn av at det finnes for få «trenbare» barn og unge. Ronny Nilsen, sportssjef i Norges Friidrettsforbund, er enig i at Europa og rike Norge har en utfordring når det gjelder å skape toppidrettsutøvere.

— Vi ser at snittet i fysiske prestasjoner er dårligere både fra opptak til politiutdannelse og militæret. Samtidig er det slik at de som er godt trent, er bedre enn noensinne. Så det er håp, sier Nilsen. Han synes det er flott at det har vært en del gode juniorprestasjoner de siste årene, men sier Norge ikke kan slå seg til ro med det.

— Det er hyggelig, men vårt fokus er å få frem gode seniorutøvere, sier Nilsen.

Risa, som ble nummer åtte på 3000 meter hinder i OL i 1968, mener dagens utøvere ikke kan slå seg til ro med å være svakere enn det han selv var.— De burde ikke være fornøyd med å ikke slå våre tider. Men 1970-tallets utøvere var de første som begynte å trene mye, så det er ikke så mye mer å gå på i mengde. Likevel, de som løper i dag har mye mer kunnskap om trening, restitusjon og kosthold. I tillegg er de beste heltidsutøvere, sier Risa som trener Marius Vedvik, EM-deltaker på 10.000 meter.

Sportssjef Nilsen mener det blir søkt å sammenligne tider fra 1970-tallet og i dag.

— Jeg skulle gjerne hatt den bredden vi hadde for 30–40 år siden, men sannheten er at det var mange flere som drev med friidrett da. Likevel, jeg synes vi har enere i de fleste øvelser, selv om vi ikke har den bredden lenger.

- Må gjøre det selv

Langdistansedronningen Kristiansen mener friidrettsutøvere i dag ikke tar inn over seg hva som trengs for å bli best i verden.

— Jeg reagerer på innstillingen til utøvere som stiller seg opp og sier at de er fornøyde med en 13. plass. Er de i EM bare for å være med? Eller for å ha fine tightser? sier Kristiansen, og fortsetter:

— Det er ikke snakk om at de trenger mer penger, høydetrening eller annet. Det gjelder bare å gjøre den treningen som kreves. Jeg hadde barn uten tilgang på barnevakt og mannen min jobbet full tid. Men målet var så klart at jeg fikk gjort den treningen jeg skulle.

Kristiansen har selv en sønn som ønsker å gjøre det skarpt i terrengsykling. Hennes råd til ham er det samme som til norske friidrettsutøvere.

— Jeg prøver å prente inn i ham at om han skal komme noen vei, så er det han selv som må gjøre jobben. Han kan ikke forvente at alle andre skal stå på pinne og hjelpe ham. Utøverne i dag krever mer og mer av omgivelsene uten å prestere bra selv, sier Kristiansen.Risa mener dagens utøvere trener bedre enn han selv gjorde, men oppsummerer forskjellen på utøvere før og nå slik:

— Jeg tror at vår generasjon var mer allsidig. Vi gjorde mye aktivitet som ikke var såkalt trening. I dag sitter de hjemme foran PC-en og venter på at treningen skal begynne.

Norges EM-innsats

Sølv: Henrik Ingebrigtsen – 1500 m

6. plass Jaysuma Saidy Ndure – 100 m

9. plass Tonje Angelsen – høyde

9. plass: Ingvill Måkestad Bovim – 1500 m

9. plass: Erik Tysse – 20 km kappgang

9. plass: Sondre Nordstad Moen – 10.000 m

13. plass: Karoline Bjerkeli Grøvdal – 5000 m

14. plass: Marius Vedvik – 10.000 m

15. plass Lars Vikan Rise – tikamp

18. plass: Ida Marcussen - syvkamp

24. plass: Runa Skrove Falch - 10.000 m

33. plass: Håkon Brox – maraton

Semifinale: Ezinne Okparaebo – 100 m

Semifinale: Trine Mjåland – 800 m

18 utøvere ble utslått i forsøk

Stafettlagene for kvinner, 4 x 100 m og 4 x 400 m, ble utslått i forsøk

Disket: Håvard Haukenes – 20 km kappgang

Brøt: Urige Buta – maraton