Idet Øyvind Alsaker hastet inn på terminalen på Gatwick flyplass i London, så han folk med tårer i øynene. Utenfor hadde snøen lavet ned over storbyen, og ført med seg store problemer for byens befolkning og mange turister. Det var to dager igjen til julaften, men flyene sto fortsatt på bakken.

Alsaker hadde selv bekymringsrynker i pannen. Han skulle bare til London for å kommentere to kamper, Arsenal og Chelsea, før det bar hjem til julefeiring. Men med ti centimeter snø på banen ble Arsenal-kampen avlyst. Dagen etter ble Chelsea-kampen det samme.

Helgen var mislykket. Og på flyplassen mandag morgen ble han møtt av overskriften "No escape!" på forsiden til en av de engelske tabloidene. Alsaker følte seg fanget på øyen. Han var redd for at julefeiringen var spolert.

— Jeg kom meg hjem, men det var så vidt. Det gikk et fly, via Bergen, på lille julaften, forklarer han.

Prioriterer familien

Hendelsen skjedde i 2010. I år har TV 2s mest kjente kommentatorstemme overlatt juleprogrammet til yngre kolleger. 50-åringen fra Florø skal riktignok kommentere den siste runden før jul, men denne gangen har han sjekket værmeldingen.

Ellers skal han, med unntak av storoppgjøret mellom Manchester United og Chelsea, holde seg innenfor landegrensene i juletiden.

— Jeg håper å få dratt en tur på hytten og få stått litt på ski. Jeg kommer kanskje til å se en fotballkamp eller to på Ipaden, men planen er å koble helt ut, sier Alsaker.

Med et 20 år langt liv som fotballkommentator bak seg, merker han at det for hvert år blir vanskeligere å reise bort fra sine tre barn. I juletiden merker han det litt ekstra.

— Før var jeg gjerne i England i hele romjulen. Jeg var ung og hadde skylappene på. Jeg ville opp og frem som kommentator. Når man blir eldre endrer man synet litt, sier Alsaker.

— En spesiell følelse

Det betyr ikke at kommentatorveteranen er mindre glad i jobben sin. For selv om de mange timene på diverse flyplasser er tyngre nå, beskriver han fortsatt følelsen av å være ringside når to fotballgiganter barker sammen som magisk.

— Det er fortsatt en helt spesiell følelse å få lagoppstillingene, og å vite at man de neste 90 minuttene skal formidle øyeblikk helt uten manus. Det er et kick, sier Alsaker.

Og da glemmer han både kuldegradene og den friske brisen, som smyger seg gjennom stadionkonstruksjonene på kalde desemberdager.

- Hvilke stadioner er de kaldeste å besøke i julen?

— Det er de stadionene hvor man sitter høyt oppe og er utsatt for vind. Villa Park og Etihad er spesielt kalde.

Han begynner å mimre.

— Jeg husker en kamp jeg kommenterte mellom Manchester City og Liverpool i starten av januar. Vinden gikk rett gjennom hullene i takkonstruksjonen og traff oss. Den gamle monitoren foran meg holdt på å blåse ned på publikum. Det er det kaldeste jeg har vært med på, sier han.

Foretrekker det tradisjonelle

Men selv om de ofte er mest sårbare for gjennomtrekk, trives Alsaker aller best på de gamle, tradisjonelle engelske arenaene. Stemningen blir ikke bedre enn på Goodison, Anfield og White Hart Lane, mener han.

— På Old Trafford og Etihad, for eksempel, er det ikke det samme trykket. Det er mange turister og færre av de hardbarkede, lokale britene på tribunene, sier han.

Det er kanskje ikke så rart. For kommersielt har Premier League vokst til å bli den største og mest populære ligaen verden over. Det fører med seg flere TV-kroner, høyere billettinntekter, flere turister, flere superstjerner – og vanskeligere arbeidsforhold for mediene.

- Hvordan har jobben din forandret seg på disse 20 årene?

— Selve kommenteringen er den samme, men det som skjer rundt er ganske annerledes. Alt er mer striglet, mer regissert, og møtet mellom media og aktør føles mindre åpent, sier Alsaker.

— Spillerne blir paranoide

Han tenker tilbake på tiden da Aston Villa-manager John Gregory spilte gitar for ham på kontoret. Eller da han tilbød Bobby Robson gulrotkake på bursdagen hans.

Slike TV-innslag er det knapt mulig å lage lenger. Til det er mengden av kringkastere, stjernestatusen og paranoiaen for stor, mener Alsaker.

— Mange kringkastere vil ha en bit av spillerne, så man får gjerne bare tid til tre spørsmål. I tillegg vet klubbene og spillerne at dersom de sier noe feil, vil det bli spredt ut til hele verden utrolig raskt. Spillerne blir paranoide og lukker seg, mens tabloidene får så lite at de nesten må finne på historier, sier han.

Med egne TV-kanaler i klubbene, blir eksklusive "sit down"-intervjuer med spillerne vanskeligere å få til. Og når de først får det, blir intervjueren gjerne overvåket og avbrutt av klubbenes kommunikasjonsrådgivere.

- Hvilke konsekvenser får det for engelsk fotball?

— Spillerne kommuniserer heller med fansen gjennom sosiale medier, og det er jo der folk er. At dagens ungdom ikke får se Øyvind Alsaker sitte og intervjue Wayne Rooney, tror jeg ikke betyr så mye for dem, egentlig, sier florøværingen.