Landslagssjef Per-Mathias Høgmo ønsket det kanskje ikke, men syntes han måtte si noen ord etter Hviterussland-kampen også. Han syntes vel også det er jobben hans å si at det var mye bra. Denne gangen også. Det er alltid det når Høgmo snakker om landslaget, ingen skal si at han er et hengehode.

Men:

— Prestasjonen var ikke der vi ønsket den, innrømmet Høgmo.

— Prestasjonen? tenkte vi.

Aftenpostens kommentator Ola Bernhus.

Vi får være glad for at det ikke er vi som «skal analysere hva vi er fornøyde og hva vi ikke er fornøyde med», som Høgmo sier det. Da ville det ha vært fare for at den ene kolonnen ville vært tom, den andre full.

En jobb skal gjøres

Landslagssjefen kan ikke hengi seg til spydigheter og trakasserier, den friheten overlates til tilskuere og tv-seere. Han må finne meningen i en kamp som virket meningsløs, slik den ble. Frem mot søndag skal det holdes spillermøter og samtaler, tavler skal vises og brikker flyttes, taktiske grep skal terpes, dødballer skal drilles — og presse og tilskuere skal sperres ute slik at ikke Tyskland får vite hvordan Norge skal vinne.

Kampen mot Hviterussland er glemt. Men kampene tidligere i år mot Portugal, Island og Belgia, bør gi noen spor.

Jevnt — dessverre jevnt svakt

Onsdag kveld var det ingen andre enn Joshua King fortalte at de er heltente og i form. Men det var heller ingen som spilte seg ut, for det som ble vist, var så jevnt svakt at det er vanskelig å si at noen var verre enn andre. Det siste illustrerer Høgmos dilemma, knyttet til flere av plassene på laget søndag. Var det formsvikt eller mangel på motivasjon?

Keepervalget kan bli avgjørende. Ørjan Nyland fortsetter å gjøre halvtabber på landslaget. Det tar han med knusende ro, sier han selv, men det bør kanskje ikke Høgmo gjøre.

På midtstopperplassene er det fortsatt ingen lysning.

Troppen har en hel flokk midtbanespillere, men ingen skiller seg ut, ingen har lederegenskaper nok til å kunnestyre tempoet i spillet, føle på kamputviklingen og gå foran som en ledestjerne.

Men også dette må understrekes: Alle duger som medarbeidere i et lag som fungerer.

Det er sjefens jobb å legge en plan som får mest mulig ut av disse spillerne. Mot Hviterussland så det ut som om arbeidsviljen manglet, men mot Tyskland blir ikke det et problem.

Bare tull å håpe?

Selv om motstanderen er mektig, skal vi ikke se bort fra at vi skaper flere sjanser mot Tyskland enn mot Hviterussland (én). Kanskje unngår vi keeperfeil, og kanskje klarer midtstopperne å forstå hverandre og frede rommet bak seg.

Der ligger håpet. For håp finnes alltid. Dette kan avfeies som sprøyt, nå som vi har onsdagens kamp i minne. Men fotball er et spill der det er mye som er viktig, men ingen enkeltfaktor viktigere enn innsats. Skal vi noen gang krige oss til ett poeng mot tyskerne, bør det være nå.

Da må vi få se noen norske spillere i fullt firsprang, ikke halvt. Vi må se taklinger som lukter svidd, ikke fis. Og Høgmo må ha truffet med kampopplegget.

Hederlig tap teller ikke. Men 0-0 vil være en gevinst.

Vi får i det minste håpe at det er stillingen lengst mulig søndag kveld.