Det så håpløst ut for Sjur Røthe etter klassiskdelen på lørdagens 30 km med skibytte på Lillehammer. Vossingen lå som nummer 35 etter halvgått løp, men startet så en voldsom klatring i feltet. I mål var Røthe plutselig nummer fire.

— Det er bare å se på løperne foran som mat, og ete dem opp én etter én, ler Røthe.

For godt feste

— Å gå forbi løper etter løper gir motivasjon. Men jeg skulle selvsagt heller ønske at jeg var lenger fremme.

Han er ikke mer enn mellomfornøyd etter løpet.

— En fjerdeplass i verdenscupen er egentlig bra. Men jeg føler at skøytingen var såpass bra at det er synd at klassisken var så dårlig.

- Hva var problemet på klassisken?

— Jeg ba om å få på litt ekstra smurning før løpet, for jeg vil være sikker på å ha skikkelig feste i bakkene. Men det ble for mye. Det var en feilvurdering jeg gjorde selv, sier Røthe.

- Ganske rått

Den norske dominansen var total på Lillehammer. Bak Sundby kom Niklas Dyrhaug og Hans Christer Holund. Franskmannen Maurice Manificat ble nummer fem og var den eneste utlendingen blant de åtte beste. Slike resultatlister tjener neppe sporten i lengden, men det er ikke noe Røthe og de andre løperne kan tenke på.

— Min jobb er å gå så fort som mulig, jeg kan liksom ikke bremse opp. Det som er spesielt for oss nordmenn i verdenscup, er at vi må prestere maks for å få være med neste helg, sier Røthe.

Som alle andre var han voldsomt imponert over Sundbys prestasjon.

— Det er godt å høre at Martin selv sier at dette er hans beste løp noensinne, for det var ganske rått. Vi som trener med ham hele tiden, vet hvor god han har vært i sommer og høst, men det er kult at han får det ut slik i skirenn også, sier Røthe.