STADE DE FRANCE (Aftenposten): Hva er vitsen når et av årets største idrettsarrangement blir et blodbad? Hva er vitsen når en fransk havneby forvandles til en krigssone der barn og kvinner løper for livet mens andre svever mellom liv og død på sykehus? Hva er vitsen når alle skal gå rundt og være redde for å dra på fotballkamp?

Akkurat slik føltes det å våkne i EM-landet Frankrike dagen etter herjingene i Marseille. Undertegnede var 800 kilometer unna, jeg var altså ikke i nærheten av der det skjedde, men likevel er jeg en del av dette mesterskapet. Og nå er det en vemmelig følelse.

Bildene av en pappa med sin lille datter i armene, som ber tribunepøblene om nåde rett etter at sluttsignalet gikk på Stade Velodrome, traff meg midt i magen.

Akkurat der og da mistet jeg lysten på mer EM-fotball. Det er mulig den kommer tilbake en dag, men nå føles pressekonferansen med superstjernen Zlatan Ibrahimovic i naborommet her på Stade de France om noen timer, som fullstendig meningsløs. Sverige mot Irland får leve sitt eget liv.

"Battle of Britain"

Hva skjer for eksempel når England møter Wales i "Battle of Britain" i Lens torsdag? En av fem kamper som av UEFA før mesterskapet ble høykategorisert. 200.000 briter har meldt sin ankomst til byen med 35.000 innbyggere. Det er ikke plass til alle. Og selv om det er nedlagt alkoholforbud på kampdagen kommer den franske byen rett ved den engelske kanal til å være en trykkoker.

Det var kaos på Stade Velodrome i Marseille etter oppgjøret mellom England og Russland. Foto: Thanassis Stavrakis

Engelske supportere har gang på gang vist hva de er i stand til. Her må det påpekes at antallet voldelige supportere er i et klart mindretall. Og at det var en russisk gjeng som angrep engelskmennene lørdag kveld. Likevel er det ikke tilfeldig at engelske supportere nesten uansett nevnes når det meldes om slagsmål og bråk i fotballmesterskap.Som for eksempel i VM 1998, som også endte i et fryktelig slagsmål i Marseille. Jeg har selv sett dem i aksjon i tidligere mesterskap. De er fulle, brautende og synger svært mye om hat og krig. Og de oppfører seg til tider svært respektløs. Som da de overdøvet den russiske nasjonalsangen med pipekonsert lørdag.

Mange må ta skyld

Da vi kom til Paris og Frankrike for noen dager siden var det frykten for terroraksjoner vi snakket om. Landet var rammet av politiske stridigheter og kaos i kollektivtransporten. Det var en nasjon med store sosiale spenninger.

Det vi ikke snakket om var supporterne. Dem mesterskapet arrangeres for. At de var den største trusselen for mesterskapet.

Det var det siste Frankrike, EM og oss andre trengte.

Det verste er at vi ikke vet om eller når det smeller neste gang. Når russerne fikk med seg bengalske lys og fyrverkeri inn på Stade Velodrome, er det all grunn til å stille spørsmål ved sikkerhet og vakthold.

Da kan du ta med deg litt av hvert inn på et fotballstadion. Synderne her er selvfølgelig fotballsupporterne.

Men både arrangør og UEFA må også ta på seg mye skyld.

Det skal ikke være mulig at en gjeng russiske pøbler og gledesdrepere skal få jage livredde engelskmenn på tribunene, samtidig som politi og sikkerhetsvakter er passive.

Og så er det god grunn til å stille spørsmålet rundt hvorfor kampen ble lagt til Marseille. England-Russland var en høyrisikokamp og Marseille er kjent for sine ultrasupportere. Det var fra før en by med mye sosial uro og en belastende supporterkultur.

Lørdagskvelden var kanskje den verste i EM-historien. Supporteropptøyer har vi sett tidligere. Men nå ble det angrepet på tribunen. Da er det ikke mer å gå på lenger.

EM er allerede en skandale. Nå handler det om å minske skadeomfanget.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport og få gratis samlivsråd for sommeren, alt du trenger og ikke trenger å vite om EM i Frankrike: