– Fra 20 meter i motvind og vinkelen, da begynte jeg faktisk å lure på om jeg ikke er faren, eller om det gikk en venstrebeint postmann rundt på Grønnåsen i Bodø på slutten av 90-tallet, sier Ørjan Berg til VG, mens broren Runar raskt er frempå og lattermildt anklager den tidligere venstrebacken Andreas Evjen.

For midtbaneeleganten og sønnen Patrick Berg, med kapteinsbindet rundt armen, hamret til med venstrefoten snaut 20 minutter ut i kampen. Fra like utenfor sekstenmeteren føk ballen i krysset og stemningen i taket.

Dagen derpå er det rushtrafikk i markedsavdelingen til Bodø/Glimt. Hele byen – og til og med tilreisende Roma-supportere – vil sikre seg effekter som et minne for livet.

MUNTRE: Ørjan og Runar Berg var i strålende humør etter 6–1 mot Roma torsdag kveld. Foto: Mats Arntzen, VG

– Når det blir sånn som det der i går, så blir det euforisk, man tror det ikke helt. Nivået til Glimt er der, konstaterer Ørjan.

Sammen med bror og onkel til Patrick, Runar Berg, blir de avbrutt flere ganger underveis i praten med VGs journalist.

En tante kommer bort for å gratulere, en annen forteller om barnebarn som kan være det neste store Glimt-talentet.

Brødrene smiler og prater med alle, tar bilder og signerer autografer. På Aspmyra er dørene åpne for alle.

– Det var litt sykt

Og når det gjelder selve prestasjonen har Ørjan Berg vanskelig for se mange kandidater som er bedre.

– Det var litt sykt, men samtidig så er det faktisk nivået til Glimt-laget. Om det er mot Roma eller Eliteserien, så er det den typen fotball de kan spille. Når prestasjonen er som i går, så spiller de sånn fotball. Og det er ikke så mange andre i Norge som gjør det eller har gjort det før, sier han.

FAR OG SØNN: Ørjan og Patrick Berg sammen under et VG-inervju i fjor. Foto: Bjørn S. Delebekk

Han har selv vært en del av et Rosenborg-lag som hevdet seg i Champions League, men konstaterer at det var noe mer over gårsdagens prestasjon. Ørjan Berg påpeker at RBK tidvis fikk kjørt seg mot Dortmund, selv om trønderne kontret inn 3–0.

– Jeg husker ikke hvem som sa det, men noen sa at den måten å spille på og tørre og spille på mot europeisk motstand, det er litt nytt. Vi gjorde ikke helt det da jeg selv var i Trondheim.

For det var spesielt måten Glimt angrep kampen mot Roma på, som imponerte den tidligere storspilleren, og der drar han paralleller til sin tidligere trener Nils Arne Eggen.

– Det som er litt artig med den kampen mot Roma og generelt med den gjengen som er nå, er at de gjør som med Eggen: Det er alltid plan A, sier Ørjan Berg og fortsetter:

– Det er varianter av plan A, men det er alltid plan A. Det er ikke sånn at de bytter formasjon, legger seg i forsvar eller satser på cornere. Det de spiller, det er plan A. Hvis det ikke går, så er det fortsatt plan A Jeg synes det er helt nydelig.

– Utenkelig

Etter festfotballen på Aspmyra var trener Kjetil Knutsen klar på at det ikke skulle bli noen fest på spillerne.

– Da vil jeg stille spørsmålet: Hvis du satt i min stol, ville du gjort det når du skal mot Godset på søndag om tre dager? kontret Kjetil Knutsen på VGs spørsmål om det var muligheter for en fest.

Og Ørjan Berg er sikker på at ingen gikk på akkord med sjefens beskjed.

– Jeg tror at det er helt utenkelig at det var noen som dro ut i går. Alle, det skjer ikke, ikke nå når det er kamp igjen på søndag.

– Det hadde skjedd før?

– Jeg vet ikke om du vil svare på denne? spør Ørjan Berg og titter bort på broren.

– Det hadde ikke skjedd, smetter en lattermild Runar Berg inn og legger til at det trolig hadde skjedd.

Samtidig som de involverte fortsatt er høyt oppe etter torsdagens skalp, står klubben i en posisjon vår både en rekke spillere og trener Kjetil Knutsen er ettertraktede objekter.

– Det er et privilegium å være i en sånn situasjon, det er jo det. Det gir masse muligheter, så det er bare bra, sier Ørjan.

Masse muligheter kan det gi til sønnen Patrick, som fort kan forsvinne til vinteren. Men selv med en rekke gode prestasjoner, der iblant gårsdagens kanon, er ingen av de tre nevnte Bergene i denne saken stjernen i familien.

– Det har faderen vært siden vi var født, det endrer seg ikke, så det er veldig enkelt, sier Ørjan.

– Jeg har sluttet å si navnet mitt, jeg sier jeg er onkelen til Patrick, avslutter onkel Runar.