– Det har vært utelukkende trening. Har ikke brukt noen vidunderkur. Uten snarveier. Det er utrolig godt å kjenne på. Jeg er glad og fornøyd, sier Maren Lundby til VG.
Oppsiktsvekkende nok, selv for henne selv, rakk hun å komme tilbake akkurat tidsnok til VM sist vinter – og tok med seg et individuelt sølv og en lagbronse hjem fra Planica.
På to år, siden hun tok pause sommeren 2021, har Lundby gått ned 10–12 kilo. Det er, dessverre, ganske vesentlig i skihopping.
Men der det kanskje kunne være fristende å ta snarveier, har hun tatt tiden til hjelp.
– Kroppen har sakte, men sikkert komme tilbake til det normale. Forbrenningen fungerer. Kroppen responderer mye bedre på trening. Jeg føler at jeg er i bra form fysisk, sier Maren Lundby.
Det var et fortvilt OL-håp som – midt i «Skal vi danse» – måtte kaste inn håndkleet i 2021. OL i Kina gikk uten henne. Lundby valgte å tenke på helsen. Hun gjorde ingenting overilt.
– Dette fortjener Maren for sin tålmodighet, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen.
– Hoppingen ser bedre og bedre ut, mener han.
For å få til dette har Lundby trent mer kondisjon – løping, sykling, rulleski – enn skihoppere pleier. Hun har også slengt seg med på fotballaget sitt, «for å variere».
– Mest for å ha volum trening. Og i ulike bevegelsesformer for å unngå skader. Jeg trener en del utholdenhet med tanke på vektutfordringene jeg har hatt. Nå føler jeg at kroppen funker skikkelig.
– Og nå føles det bra?
– Jeg er fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er bedre enn på samme tid i fjor. Siden juni har jeg drevet helt normale forberedelser til en ny sesong.
– Dette betyr sikkert også mye mentalt?
– Ja, det er godt å ha kommet gjennom det verste og fått orden på ting igjen. Da blir jeg i godt humør. Det er godt mentalt. Jeg har funnet noe som fungerer veldig bra nå, og som ser ut til å gi resultater.
– Var du på tanken å gi opp?
– Nei, ikke nå i det siste i hvert fall. Det har vært noen tyngre perioder der jeg har lurt på om jeg skulle få det til. Det stilles store krav både til fysiske og tekniske forutsetninger i skihopping. Jeg er ikke interessert i å være med og være listefyll. Jeg har lyst til å være med i toppen, og vet hva som kreves for det.
Tidenes første verdensmester i stor bakke tenker seg litt om, så fortsetter hun:
– Jeg vet ikke hvor nær jeg har vært å gi opp. Det skal en del til for at jeg gir opp!
I fjor begynte hun ikke å hoppe før i september. Helt fram til ankomsten i Planica, var det uklart om hun skulle rekke å komme i form til å bli mer enn listefyll. Det klarte hun.
Hun takker Ina Garthe og Ida Svendsen på Toppidrettssenteret for god hjelp med ernæring og utholdenhet.
– Det handlet om å få satt ting i system når det gjelder å få trent nok på rolig intensitet. Det var da det begynte å løsne. De har god erfaring og mye kunnskap. Det har vært trening og kosthold i kombinasjon. Energi til trening. Med stort volum trening måtte jeg innta mye mat også. Sånn sett har maten etter hvert normalisert seg, og forbrenningen fungerer mer som normalt.
– Hadde du matchvekten da du hoppet VM i Planica?
– Nei, jeg tok VM-sølv uten optimal matchvekt.
– Overrasket du deg selv?
– Jeg følte ikke at det var tilfeldig – men heller ikke at jeg kunne forvente det. Det var selvfølgelig en kjempeopptur for å jobbe videre.