VITENSPORTEN: Kroppsøvingsfaget skal fremme elevers trivsel, helse og læring, og stimulere til livslang bevegelsesglede. Elever skal møte et inkluderende fag, der de blir sett og anerkjent. Forskning viser imidlertid at ikke alle elevene opplever det slik. Særlig ser det ut til at elever som mangler erfaringer fra organisert idrett, møter en undervisning som ikke tar hensyn til deres forutsetninger. Dette gir flere elever negative erfaringer med kroppsøving.
Hva vektlegges?
Tidligere forskning viser at elever med gode idrettsferdigheter premieres når læreren vurderer sine elever. Når læreren ser ut til å vektlegge idrettslige ferdigheter når de vurderer sine elever, betyr dette at elever som mangler eller har lite erfaring fra idretten har begrensede muligheter for å oppnå de høyeste karakterene i kroppsøving. Forskning viser også at lærere bruker fysiske tester som vurderingsgrunnlag, og at målbare resultater vektlegges høyt i vurderingen av elever.
Slike vurderingspraksiser bryter med læreplanens intensjoner. Ifølge læreplanen handler ikke kompetanse i kroppsøvingsfaget om å fremvise et bestemt idrettslig ferdighetsnivå eller å ha god fysisk form. I stedet handler kompetanse i kroppsøving om det å kunne øve og delta i ulike bevegelsesaktiviteter for å kunne utvikle allsidig bevegelseskompetanse Læreren skal også vurdere elevenes innsats. Innsats omfavner hvordan elevene løser faglige utfordringer uten å gi opp, viser selvstendighet, og samarbeider med andre.
Ballidrett
Ifølge læreplanen skal kroppsøvingsfaget inneholde mange former for bevegelsesaktiviteter som lek, friluftsliv, dans, svømming, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter. Forskere ved UiA har nylig oppsummert kunnskapen på dette området. Denne forskningen viser at det er «de store» lagidrettene, og da særlig ballidretter, som dominerer innholdet i undervisningen. Elevene som driver med idrett har det derfor som plomma i egget i kroppsøving.
De liker faget best og de oppnår de beste karakterene. For elever uten særlig erfaring med idrett og bevegelse, også for de elevene som har andre preferanser og erfaringer med bevegelse (de som eksempelvis danser, driver med parkour eller kampsport), vil det være motsatt. Mange av disse elevene opplever kroppsøving negativt, og de opplever at deres kropper og bevegelseserfaringer ikke anerkjennes og passer inn i faget. Dette er problematisk fordi elevene skal gis likeverdige muligheter til å kunne utvikle kompetanse i faget, slik at elevene stimuleres til en fysisk aktiv livsstil ut fra egne forutsetninger.
«Anbefalinger»
For at kroppsøvingsfaget skal beholde sin posisjon som et inkluderende læringsfag i norsk skole, er det nødvendig at undervisningen og elevvurderingen er i henhold til læreplan og forskningsbasert kunnskap. Forskere, lærerutdannere, skoleledere og kroppsøvingslærere har alle et ansvar for dette.
Kroppsøvingslærere skal tilby et variert spekter av aktiviteter i undervisningen, slik at elever med ulike interesser, ferdigheter og bakgrunn blir engasjerte og opplever å passe inn. Læreren må også tilstrebe seg på å gjennomføre en elevvurdering i henhold til læreplanen. En slik vurderingspraksis vil kunne fremme læring og utvikling for alle elever, ikke bare for de elevene som deltar i de tradisjonelle ballspillene på sin fritid.
