«Det snur fort i fotball», er det en klisjé som heter. Det kan det tidligere Manchester United-talentet skrive under på.

Han sa det som det var da VG spurte ham om klubbhverdagen i Genk tirsdag kveld:

– Jeg har vært satt ut av troppen de siste fem ukene, men formen er fin. Jeg har trent alt og har ingen skadeproblemer.

Det sprudlet mer av Oslo-gutten da han snakket om kapteinsrollen som «en drøm som går i oppfyllelse». Om at «når Norge ringer, stiller vi opp».

Nøyaktig ett år på dagen skiller hans 23.- og 24. landskamp – og det er det en grunn til. Overgangen fra tilværelsen som fansens yndling i St. Pauli til periferien i belgiske Genk har vært smertefull.

– Enorm skuffelse

360 minutter fordelt på åtte kamper er alt Dæhli har fått siden Sander Berges gamle klubb kjøpte ham i januar. Han har scoret ett mål, like før Europa stengte ned i mars.

Denne høsten har vondt blitt til verre: Dæhli har spilt 20 minutter med ligafotball siden august, ikke fått spilletid siden september og ikke vært i kamptroppen siden 3. oktober. Det var neppe slik han så for seg fremtiden da han ble kåret til årets akademispiller i Manchester United i 2012.

– Han har vært en enorm skuffelse, for å være helt ærlig, lyder dommen fra den belgiske journalisten Kjell Doms, som følger Genk tett for storavisen Het Laatste Nieuws.

Dæhli ble hentet av tyske Hannes Wolf. Den tidligere Stuttgart- og Hamburg-treneren kjente godt til nordmannen etter å ha sett ham i St. Pauli. Han ville ha ham både som playmaker og som arbeidshest i en offensiv «gegenpress»-stil uten ballen.

De første månedene ble ødelagt av skader. Og da Dæhli begynte å finne formen og scoret sitt første mål, satte coronaviruset en effektiv stopper for all fotball.

– Jeg ville vært bekymret

En hardt presset Wolf ga ham sjansen igjen etter avbrekket, men prestasjonene uteble. Benken kalte.

– Han fikk tillit, men han fremstår bare ikke som den fyren som kan forbedre et lag. Han er bedre som førsteforsvarer enn som playmaker. Han kan løpe og presse, men slår aldri den avgjørende pasningen. Jeg vet ikke om han har en fremtid her, sier Doms.

Etter at Wolf fikk sparken i september, har Genk hatt tre ulike trenere: Danske Jess Thorup, belgiske Domenico Olivieri i midlertidig stilling og nå nederlandske John van den Brom. Ingen av dem virker å ha tillit til Dæhli.

– Jeg ville vært bekymret hvis det var Dæhli som skulle lede mitt landslag. Han er en grei støttespiller, men han er ikke den store lederen. Jeg håper ikke han kommer etter meg med balltre på grunn av dette, sier Doms og ler.

Journalisten er langt mer imponert over Dæhlis landsmann Kristian Thorstvedt, som ankom Genk samtidig.

– Han er en mye større leder enn Dæhli i Genk, sier han om den tidligere Viking-spilleren.

Thorstvedt har startet de siste åtte kampene for Genk, som står med sterke fem seire og to uavgjort på de siste syv.

– Thorstvedt har vært god. Han er en «son of a bitch» på banen. Han er en jævel, en som plager det andre laget, kommer under huden på motstanderne. Han har også kvalitet. En veldig god spiller som jobber fra boks til boks. Jeg er mye mer imponert over ham, sier Doms.

Men forholdene har aldri ligget bedre til rette for at Dæhli kan snu en bekmørk situasjon til sin fordel. Leder han nødlandslaget til en mirakuløs triumf i Wien onsdag kveld, vil han skrive seg inn i norsk fotballhistorie for alltid.

Og da får belgiske journalister nesten bare være belgiske journalister.