KRITISK: Inge Andersen, her fra tiden som generalsekretær i NIF. KRITISK: Inge Andersen, her fra tiden som generalsekretær i NIF. Foto: Helge Mikalsen

Inge Andersen med kraftsalve: – Egoismens tid har innhentet våre politikere

Den tidligere generalsekretæren i Norges Idrettsforbund (NIF), Inge Andersen, mener myndighetene har stjålet ordet «dugnad» fra idrettsbevegelsen.

I et innlegg på Linkedin er den tidligere NIF-toppen klar i sin tale.

«Nå holder Regjeringen idrettsverden ute. World Cup i Norge avlyses. Intet land i verden har så mye plass som Norge. Intet land i verden har mer penger og et så godt helsesystem som hos oss. Regjeringen og Stortinget har i ett år «stjålet» det sterkeste ordet i bærekraften av Norsk Idrett; Dugnad. Dessverre er ikke Norge nå med på pandemiens internasjonale idrettsdugnad - egoismens tid har innhentet våre toppolitikere».

Norges idrettsforbund (NIF) ba nylig om at toppidretten og barneidretten får gjenoppta konkurranser, og at breddeidretten får begynne å trene igjen. Skiforbundet kom så med kritikk av helsedirektør Bjørn Guldvog, mens fotballforbundet argumenterte for åpning av idretten.

I dag kan idretten få svar på om det åpnes opp for mer idrettsaktivitet.

Inge Andersen, som i dag er partner i konsulentselskapet Varde Hartmark, forteller til VG at han skrev innlegget på dagen 27 år etter åpningsseremonien av Lillehammer-OL.

– Hele saken er bygget rundt det, så ga jeg noen refleksjoner, og kall det gjerne et spark, til dagens politiske beslutningstakere, sier Andersen og legger til:

– Det er et paradoks, at det som den norske toppidrettsmodellen med suksess fra tidlig 90-tallet er bygget på, er solidaritet, lagspill, raushet, og deling av kunnskap. Norske toppidrettsutøvere reiser nå verden rundt og henter medaljer som alle er glade og stolte over, og da er det nettopp lite raust og solidarisk at vi overlater det internasjonale idrettsansvaret til resten av verden. Idretten må nå bli en del av løsningen av åpningen av samfunnet, og ikke bli sett på som et problem, sier Andersen.

Peker på innreiserestriksjoner

Kulturminister Abid Raja forteller til VG at Norge har et smittenivå som er det laveste sjiktet sammenlignet med andre land i Europa. Han sier det igjen fører til at store deler av samfunnet fortsatt kan holdes åpent uten å risikere en store vekst i smitten og langvarige nedstengninger som i andre land.

– Regjeringen ønsket å legge til rette for at også internasjonale verdenscuparrangementer skulle kunne arrangeres i Norge, og vi sa ja til dette, rett forut for det muterte viruset som oppstod i Follo. Stor usikkerhet knyttet til risiko for import og spredning av muterte virusvarianter har gjort at regjeringen, for å opprettholde et lavt smittenivå har innført strenge innreiserestriksjoner, gjeldende for de aller fleste utenlandske statsborgere, inkludert idrettsutøvere, sier Raja til VG.

Han forteller at det er håp om å kunne se lettelser på tiltak idretten i tiden fremover.

– Idretten har uttrykt forståelse for, og lojalt innrettet seg, etter de til enhver tid gjeldende restriksjoner og som følge av dette besluttet å avlyse planlagte verdenscuparrangementer. Etter at det ble satt i verk ekstra smitteverntiltak nasjonalt, har smittetallene gått jevnt ned og det er nå håp om at vi kan se lettelser i tiltaksbyrden innen idretten, og da i første omgang tiltaksbyrden for barn og unge. Så snart smittesituasjonen tillater det er det mitt håp at vi igjen kan legge til rette for at internasjonale idrettskonkurranser kan avholdes i Norge.

– De svakeste som rammes hardest

En annen som har brukt røsten sin i sosiale medier om både gjenåpning og viktigheten av idretten er tidligere fotballtrener Lars Tjærnås. 60-åringen, som for øvrig sitter som fotballekspert i Viasat, er bekymret nå som idretten fortsatt ikke er åpnet opp i større grad.

– Jeg har stor respekt for dilemmaene de som tar beslutninger står i, og jeg vet at vi snakker om en alvorlig situasjon. Likevel mener jeg det må være rom for å stille noen spørsmål, forteller Tjærnås til VG og understreker at han ikke har svarene.

Tjærnås forteller at for han er ett avgjørende spørsmål: Kostnad målt mot nytte.

– Hvis jeg bruker metaforen om kortspill er covid sett fra utsiden trumfesset som trumfer stort sett alt og alle andre kort - alltid. Jeg er ekstremt bekymret for kostnadene det gir - ikke for det som kan måles i penger først og fremst, men for alt som ikke kan det, sier han.

Han påpeker at han ikke er bekymret for «de rikeste og mektigste» eller barn og unge med et bredt nettverk rundt seg - både blant foresatte og venner.

– Men jeg er sterkt bekymret for gutten som opplever hockeykampene som ukas kanskje eneste lyspunkt, eller hun som ikke får møte de eneste vennene sine på sin møteplass. Jeg lurer på om de som tar beslutningene har motstemmer som snakker deres sak oppi dette - som forteller de historiene. Eller om alle avgjørelser tas av helsebyråkrater og helsepolitikere, mens alle andre sektorer blir møtt med det eneste trumfesset - smittevern - uten evne og vilje til å diskutere andre løsninger, sier han.

Dette sier helseministeren

Helse- og omsorgsminister Bent Høie forteller til VG at han forstår frustrasjonen fra idretten.

– Men i vurderingen av idretten klare på at vi vurderer barn og unge først, men så har vi gjort noen vurderinger på de som har idrett som et yrke også. Der har vi måttet stramme inn, siden vi har gjort det på andre jobber og særlig i forbindelse med arbeidsreiser. Idretten må også bli vurdert sammen med totalbilde av dette. Vi kan ikke vurdere én og én sektor hver for seg, sier Høie.

– Men andre land arrangerer jo verdenscup-arrangementer?

– Ja, og andre land har en høyere smitte enn det vi har i Norge. De aller fleste land i verden har langt fra de samme reglene som vi har når det gjelder reising og importsmitte. Norge har gjennom hele pandemien hatt de strengeste reglene for dette.