— I to tiår har den naturlige nummer to klubben i Trøndelag blitt prioritert bort som samarbeidsklubb. Først ble Byåsen valgt og siden Ranheim, uten at det har materialisert seg, mener Stokke.

Og han bør vite hva han snakker om. I 1988 tok han over Nardo som spillende trener etter oppholdet i Strindheim. I løpet av sine syv sesonger i klubben fikk han Nardo opp fra 4. til 1.divisjon.

— Målet vårt var å bli bedre enn Strindheim. Det var en viktig motivasjonsfaktor i treningsarbeidet. I Nardo konkurrerte også vi mot lag fra Østlandet med bedre økonomi. Vi mistet stadig spillere, men fokuserte på ting vi kunne gjøre noe med. Vi hadde som mål å ha den beste treningskulturen og være best på alt som ikke kostet penger, noe vi lyktes med. I fremtiden er det også mulig å lykkes med de samme midlene, sier en entusiastisk Stokke.

- Strindheim hadde erfaring

I 2006 bestemte Rosenborg seg for å inngå et formelt samarbeid med Ranheim som satsingsklubb. Målet var å hjelpe klubben til opprykk til 1.divisjon innen 2008. Halvveis denne sesongen ligger Ranheim på femte plass i sin 2.divisjonsavdeling. Før den tid hadde RBK et tett samarbeid med Byåsen.

Stokke mener situasjonen i trøndersk fotball kunne vært svært annerledes om Strindheim og RBK hadde inngått et tett samarbeid tidlig på 1990-tallet.

— Strindheim hadde på starten av 90-tallet tjue års erfaring og fotballkultur på ledersiden. De var gode på både leder og spillerutvikling. For RBK og Strindheim var det en vinn-vinn situasjon som ikke ble benyttet, og noe av denne kompetansen mangler nå i trøndersk fotball, mener Stokke.

Strindheim var i Tippeligaen så sent som i 1995. Da endte det med nedrykk. Stokke tror ettertiden i trøndersk fotball kunne vært annerledes hvis et samarbeid mellom RBK og Strindheim da hadde blitt formalisert.

Mistet viktig styringsparameter

— Toppfotballen i Trøndelag kan ha tapt på at RBK ikke formaliserte samarbeidet med Strindheim. Det var det nest beste laget i byen i 15-20 år, og hadde et uformelt samarbeid med RBK. Gøran Sørloth og Sverre Brandhaug var to av mange spillere som gikk mellom Strindheim og RBK, sier Stokke om det uformelle samarbeidet som eksisterte mellom klubbene.

Han tror forbigåelsen av Strindheim medførte at de andre lagene i Trøndelag mistet et viktig styringsparameter å forholde seg til for å nå neste steg. Forholdet mellom Strindheim og RBK utviklet seg i feil retning, ifølge Stokke.

— Strindheim ble sett på som en konkurrent av RBK. Det ødela et samarbeid som kunne vært en stor suksess om det hadde startet i RBKs gullalder. I ettertid kan det være grunn til å angre. Med et slikt samarbeid kunne Strindheim fremdeles vært lokomotivet bak Rosenborg, noe som hadde gagnet trøndersk fotball totalt sett, mener Stokke.

Han mener RBK har et ansvar for å dele sin kompetanse på trenersiden med lagene nedover i divisjonene.

— Trondheim er den eneste av storbyene i Norge uten et lag i 1.divisjon, noe som er uheldig for RBK-reservene som trenger en slik utviklingsarena. Det er ingen tvil om at klubbene i Trøndelag har stagnert. Samarbeid og utveksling av kompetanse mellom klubbene bør prege veien videre mener Stokke, som mener forklaringer som svak økonomi og spillerflukt til Østlandet ikke er gode nok til å unnskylde den manglende suksessen til 2.divisjonslagene i Trøndelag.

Han tror at finanskrisen kan medføre et skifte hvor dialog og samarbeid mellom klubbene i Trøndelag blir mer aktuelt.