På grunn av årets OL-sesong har Get-ligaens spilleskjema blitt sammenpresset enda mer enn før. Legg til at vi har spilt seks kamper i Continental Cup som har komprimert kampoppsettet enda mer, så forstår du at det ikke er langt mellom kampene.

Mellom Continental Cup og OL-oppholdet har vi ni kamper på 20 dager. Seks av dem er allerede unnagjort og tre gjenstår før vi får litt opphold og kan følge OL og se hvordan det virkelig skal gjøres.

Nå er ikke det å spille ni kamper på 20 dager noe revolusjonerende i ishockey. En slik periode kommer i løpet av enhver sesong og i sluttspillet spilles det annenhver dag så lenge håpet om NM-gullet lever. Det som er forskjellen for oss i år er at det har vært flere sånne perioder.

Kampoppsettet vårt pleier å være kamp på torsdag og lørdag, altså to ganger i uken, men på grunn av at OL tar bort to-tre uker og at to helger gikk bort til Continental Cup har det ofte vært kamp både tirsdag, torsdag og lørdag. Teller vi med treningskamper, seriekamper og kamper i Europa er vi oppe i 60 kamper denne sesongen før vi har begynt på sluttspillet. Går vi langt kan vi ende på rundt 80 spilte kamper. Det er mye, men det er sånn det er i hockey. Det er morsommere å spille kamp enn å gå rundt og vente på neste mulighet til å ta på seg drakten. I tillegg så slipper vi å trene så hardt når det er mye kamper. Jeg teller det som en positiv ting.

Det gjenstår tre kamper før OL, alle er livsviktige med tanke på seriemesterskapet. Det spiller ingen rolle om vi møter et godt lag eller et dårlig. Det er 3 poeng det spilles om og jobben må gjøres uansett. Vi har gjennom denne sesongen vært heldige med tanke på skader i forhold til de seneste årene, men i det siste har vi vært litt mer uheldige.

Vi gikk fra å ha 8 backer i troppen til å plutselig bare ha fem etter at Joakim Hjelm ble lånt ut, Dennis Sveum skadet og Nick Schauss suspendert. I tillegg ble CDA skadet mot Vålerenga og Holm var syk mot Lillehammer. Alle disse er nøkkelspillere hos oss og vi skulle selvfølgelig hatt de med nå før pausen.

Det er kanskje godt at det nærmer seg et opphold slik at vi får hvilt troppen og blir fulltallige før sluttspillet begynner. Det er lite vi får gjort angående det nå. De viktigste spillerne er de som er tilgjengelige hver eneste dag, og vi har hatt en tendens til å spille veldig bra med mange borte. Det virker som om laget skjønner alvoret og så stepper alle opp et lite hakk.

Kampen mot Lillehammer var litt ekstra spesiell for min del. Henrik Holm var syk, og da stepper tredjemålvakten i Oilers inn. Det er ingen ringere enn min lillebror Dennis. Han har vært med på benken et par ganger før, blant annet mot Lørenskog i finalen for to år siden. Å ha broren sin med på laget er litt spesielt. Det er veldig gøy at vi får dele gode opplevelser sammen med det vi begge liker å gjøre best.

Vi har begge vokst opp med ishockey, og det er noe spesielt når vi begge tar på oss kampdrakten og går ut sammen for å spille kamp foran 4000 i hjembyen Stavanger. Det eneste som var litt dumt var at moren vår var vekkreist i Paris, for jeg tror hun gjerne skulle ha fått med seg kampen når begge sønnene var klare for å vokte Oilers-målet.

PS . Oilersbacken Joakim Hjelm er som kjent utlånt til Rosenborg. Før Joakim dro hadde Oilers og Rosenborg blitt enige om at dersom Oilers hadde behov for å kalle Joakim tilbake før overgansvinduet stengte den 31. januar skulle de få lov til det. Det var jo da naturlig å se på denne løsningen da det ble forfall hos flere backer i Oilers den seneste tiden. Det eneste problemet lå hos Norges Ishockeyforbund. De har nemlig laget en regel som sier at en spiller kan ikke gå gjennom transfermarkedet to ganger på en uke. Dette er for å slippe å gjøre så mye papirarbeid. Det stoppet altså en eventuell retur for Joakim Hjelm. Det som var greit for forbundet var hvis vi signerte en annen norsk spiller, det må jo være mye mindre krevende på papirarbeidfronten.