Kamerun-Brasil 1-4

Det var Neymar opp og Neymar i mente, det er oppsiktsvekkende at én spiller kan være en så tydelig stjerne i et lag som er såpass godt tvers igjennom. Kampen ble preget av Neymars bevegelighet, balanse, vrikninger, sålefinter, begeistring for spillet, han lyser av fotballglede.

Men gjennom årene har vi sett flere spillere av samme typen, nesten like gode bortsett fra én viktig egenskap. Kynismen. Når Neymar øyner scoring, bruker han ikke sitt talent til tryllekunst, men til å sette ballen enkelt i mål.

Som da han ga Brasil 1-0 mot Kamerun. Nesten uanfektet rullet han ballen ned i hjørnet, fra en posisjon der de fleste ville ha dundret til og håpet det beste. Mange keepere er litt ufortjent blitt helter på den måten. Kameruns Charles Itandje fikk aldri den muligheten.

Verdt en sammenligning

Det er alltid fristende å sammenligne dagens stjerner med gårsdagens, og når det gjelder Neymars kvaliteter, så er Diego Maradona verdt en tanke.

Etter hans fenomenale VM i 1986 strevde journalister og forfattere verden rundt med å forsøke å beskrive Maradonas storhet, uten å få det helt til. Jeg prøvde selv, det ble bare flaue floskler. Men jeg husker at Dag Solstad fant en nøkkel inn til Maradonas hemmelighet i VM-boken han skrev sammen med Jon Michelet.

Diego Maradona, som kunne gjøre de mest kompliserte kunster med en ball, var nådeløs enkel når det var målsjanse. Rett i mål. Kynisk.

Som Neymar kan være.

Gode forhold

Det var fine arbeidsforhold for ham i går, mot et forsvar som var skjørt som flatbrød og knakk ved den minste berøring. I stedet satset Kamerun fremover og fikk en fortjent utligning ved Joel Matip.

Men så knakk flatbrødet igjen, da Neymar fikk ballen på siden, drev den inn mot sentrum og skjøt i mål fra 16 meter. Ikke like velplassert som ved det første målet, men forarbeidet hadde vippet keeper ut av balanse. 2-1 ved pause, og publikum på Estadio Nacional (som egentlig bærer navnet til Garrincha, men det godtar ikke FIFA) i Brasilia var i ekstase.

Endelig Fred

En annen åpenbaring kom rett etter pause. Fernandinho var kommet inn, og tok kommandoen med en gang. Han lå bak et sterkt Brasil-trykk, slik at Fred kunne lage 3-1 før Fernandinho selv ordnet 4-1 mot slutten.

Fred, nevnt som den svakeste og alteste av ale VM-spissene, fikk altså det målet som har manglet.

Likevel: Brasil mangler gode spisser, og derfor er det Neymars vitalitet og løpskapasitet som er lagets eneste skarpslipte angrepsvåpen.

Til gjengjeld er Brasils forsvarsspill solid tvers igjennom, en påstand som riktig nok ble satt på prøve i de sløve sekundene som ga Kamerun utligningsmålet, men som ellers holdt kampen igjennom.

Men det blir noe helt annet å møte Chile i åttendelsfinalen!