De var suksessgarantistene i det norske landslaget i skiskyting i mange år, men nå er to av dem borte. Tarjei Bø har litt problemer med å fatte at de to store nå ikke er med på tur når sesongen starter. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Tarjei Bø savner kompisene: – Du blir jo glad i dem begge

Det har ikke helt gått opp for Tarjei Bø at Emil Hegle Svendsen og Ole Einar Bjørndalen ikke lenger er på laget.

Publisert:

Når den nasjonale åpningen skjer på Sjusjøen denne helgen, er det to legender som ikke har startnummer på.

For Tarjei Bø har det tatt tid å venne seg til at bestekompis Svendsen og ikonet Bjørndalen ikke skal være rundt ham.

– Du blir jo glad i dem begge. Jeg har jo vært på lag med dem siden 2009. Det er 10 år på samme lag, og da er det jo klart at de er litt uvant, sier han.

– Tenkte at de bare var syke

Da de begynte sesongoppkjøringen, var de der likevel på en måte. Det hadde ikke helt gått opp for mannen som nå er blitt 30 år og veteran på det norske laget, at det var endring.

– Jeg tenkte vel bare at nå var de syke siden de ikke dukket opp.

Men de var jo ikke syke. Ole Einar Bjørndalen kom først med meldingen. Ikke lenge etter fortalte Emil Hegle Svendsen at han ikke var motivert lenger. Han hadde allerede ymtet frempå om at OL i Pyeongchang kunne være karriereslutt. Slik ble det også.

– Nå innser jeg jo at de er borte fra laget for godt. Det blir spesielt rart på vinteren under konkurransesesongen når du ikke har han slappfisken (Emil Hegle Svendsen – journ.anm.) som sent kommer dassende i joggebukse til frokost, mens han gamlingen (Bjørndalen – journ.anm.) allerede er ferdig med å spise.

Laget som vant OL-gull i Vancouver i 2010. Denne sesongen er det bare en av dem som fortsatt er med på leken. Fra venstre Halvard Hanevold, Emil Hegle Svendsen, Tarjei Bø og Ole Einar Bjørndalen. Foto: Heiko Junge, Scanpix

Forbildene

Ole Einar Bjørndalen var kanskje årsaken til at Tarjei Bø valgte skiskyting og ikke fotball. Det var han som inspirerte ham til å forlate Stryn som 16-åring for å gå på skigymnas på Lillehammer. Det var Emil Hegle Svendsens prestasjoner da Bø var junior som inspirerte ham til videre satsing.

– Det har vært en veldig stilig «reise» å vinne OL og VM-gull sammen de to. Det å bli nevnt i samme åndedrag som de to, ser jeg som en stor ære.

Mens han før var en av de yngste på laget, er han nå en av de eldste. Lars Helge Birkeland er noen måneder eldre, mens Henrik L’Abée Lund er to år eldre.

– Vi er et lag som fortsatt har mye rutine og kjenner hverandre veldig godt. Det er ingen ungfoler som ennå er klare til å true, sier han.

Ny oppfinnelse

Han har hatt sine sedvanlige små sykdomsperioder. Senest en forkjølelse i oktober. Tarjei Bø har opp gjennom årene fått lange perioder av sesongene ødelagt av nettopp sykdom.

Slik har det ikke vært før kommende sesong. Derfor er det med mye pågangsmot, glede og en egen oppfinnelse han imøteser sesongåpningen.

– Jeg har laget et nytt sikte, forteller han.

Alle vet at stående skyting er krevende med puls som raser som en galopperende Øvrevoll-hest gjennom kroppen. Når det i tillegg er vind, kan TV-seerne med egne øyne se at skiskytterne vifter med børsepipen som med en hjulvisp.

Derfor har Bø konstruert et mindre sikte foran på børsa.

– Teorien er at vinden skal ta mindre i børsa med et mindre sikte. Jeg regner med at de andre kommer etter når de ser at det fungerer.

Friske meldinger

Det er på dette tidspunkt at intervjuet tar en vending i retning vennlig mobbing fra kollega Vetle Sjåstad Christiansen, som kommer rolig seilende forbi med lange ører og får med seg tema i samtalen.

– Jeg skyter vel best uansett, gliser Christiansen.

Det meldes friskt tilbake:

– Vetle er best på trening. Der er han bedre enn meg, sier Bø og ler.

Christiansen er kjapp i kjeften denne ettermiddagen.

– Det er bedre å være best på trening, enn aldri være best.

Publisert: