President i Norges fotballforbund (NFF) Yngve Hallén justerte sine kommentarer i løpet av noen dramatiske døgn i forrige uke. Først sa han at Sepp Blatter kunne være en del av en samlende løsning, men rett før valget gjorde han det klart at presidentens tid var ute og at NFF ville stemme på utfordreren prins Ali av Jordan.

Per Ander Madsen, kommentator i Aftenposten

Etter at Blatter trakk seg tirsdag kveld, var Hallén enda klarere: «Veldig gledelig og tvingende nødvendig for at FIFA kan gjenvinne tilliten.»Årsaken til Sepp Blatters kuvending kommer nok snart frem. Etter alt å dømme har den sammenheng med at hans høyre hånd, FIFAs generalsekretær Jerome Valcke, nå kobles til millionbestikkelser. Etterforskerne var i ferd med å åpne døren til Blatters eget kontor. Da fant han grunn til å forlate det.

FIFA er splittet

Norske fotballedere slipper heretter å forholde seg til Blatter — ganske sikkert en stor lettelse. Men Halléns forsiktighet er ikke passé selv om Blatter er det. Synet på NFFs rolle i den internasjonale fotballverdenen ligger fast, og det er denne rolleforståelsen som er grunnen til Hallén så lenge gikk på gummisåler overfor den gamle FIFA-presidenten.

FIFA er dypt splittet. Det blir hard kamp om hvem som skal overta. En ikke-europeer kan fort seile opp, kanskje fra et av de landene som ikke ville hatt nåla i veggen uten Blatters rundhåndede overføringer, og hvor det sikkert har dryppet solid på en del klokkere.

Hvordan vil NFF stille seg? 200 nasjoner er ikke nødvendigvis veldig lydhøre overfor synspunktene til det lille landet oppunder iskanten, og hva det har å meddele om ulike verdispørsmål knyttet til internasjonal fotball.

Det er heller ikke nok å si at man slutter rekkene med europeiske forbund. UEFA er selv splittet, det kom tydelig frem da langt flere europeiske land stemte på Blatter enn det noen hadde trodd.

Oppgjør med en smal tilnærming

Halléns holdning er klar. Han vil bygge bro mellom forbund, nasjoner og kulturer. Det er den eneste måten lille Norge kan spille en rolle på.

Generalsekretær Kjetil Siem mener europeiske fotballedere har en tendens til å isolere seg fra fotballverdenen og at holdningene er blitt oppfattet som imperialistiske. I Norge er vi veldig smale i møtet med en organisasjon som FIFA, påpeker han. (Aftenposten 25. mai).

Fotball er internasjonal storpolitikk og kjempeindustri. FIFA er milliardbutikk. De norske fotballtoppene vil ikke stå utenfor som de uangripelige, men isolerte moralistene. De vil inn, påvirke, være aktive aktører.

Holdningen er forståelig. Ikke er den så spesiell heller.

Ikke alene om denne holdningen

I Norge er vi veldig flinke til å stå på utsiden og rope ulv, sier Siem. Men egentlig er fotballtoppenes tilnærming svært norsk.

Tenkemåten gjenkjennes når norsk utenrikstjeneste skal begrunne hvordan Norge bør forholde seg i en vond og vanskelig verden og går inn i meglerroller i fjerne konflikter, fra Sri Lanka til Sør-Sudan og Midtøsten. Innflytelse betinger engasjement. Det gir kunnskap og kontakter som gir uttelling i andre sammenhenger senere.

Det er ikke tilfeldig at begrepet «dialog» hefter som en fast attributt ved Jonas Gahr Støre, mangeårig utenriksminister og potensiell fremtidig statsminister.

Et program for brobygging

«Vi må bidra til at Europa blir bedre forstått ute. Derfor er vi ikke så krystallklare,» sa Hallén til Morgenbladet rett i forkant av forrige ukes FIFA-kongress.

Ikke være krystallklar for dermed bedre å bli forstått? Ikke noe kommunikasjonsbyrå gir Hallén stjerne i boken for noe slikt. Under opprulling av en korrupsjonsskandale var det feilslått, og Blatter kunne ikke reddes uansett hvor lavt man mumlet.

Som program for lavmælt brobygging klinger det tross alt bedre. Den egentlige prøven kommer nå, når Sepp Blatter er ute av bildet.

@perandersmadsen