BLOGG: Det verste med å være skadet er mentalt. Det å se på at kompisene dine spiller hockey, konkurrerer og koser seg på isen, mens du må gå og slite deg ut i styrkerommet og ligge på fysiobenken hver dag. Det er deprimerende, men Dennis har holdt humøret oppe hele tiden og virkelig vært målrettet mot å komme tilbake fra skaden. Du kunne se det i øyene hans når han trente at han var sugen på å komme seg tilbake fortest mulig. Men når han trener, da er det viktig med den rette musikken. Det er utrolig hvor tent han blir av musikken når han trener. "Ble så tent av den sangen at jeg kunne tatt 10 repetisjoner til", har jeg hørt mer enn en gang.

Jeg har fulgt oppdateringene på lårskaden hans i avisene i det siste hvor journalistene har vært så snille og beskrevet han som «kraftkaren» Dennis Sveum og «muskelbacken». Det får da være måte på hvilke adjektiver vi skal øse inn i selvtilliten hans. Dette har ikke gått upåaktet hen hos lagkamerater og kraftkaren selv som har likt å påpeke det, senest i går fikk jeg et bilde av artikkelen hvor han hadde ringet ut at han var muskelbacken.

Jo da, det er vel en passende beskrivelse, Dennis er glad i å trene. På sommeren går han bare under kallenavnet «Captain Blood» etter all den blodsmaken jeg får i munnen etter å ha trent med han. Dennis er han som tar styringen på stryrketreningen og drar oss med på Elixia til alle døgnets tider og sliter oss ut med treningsprogrammene fra helvete.

Du må ikke tro at han har minsket treningsmengden nå som han har vært skadet. Han sa i avisa at han hadde trent livet av seg og det har han. Han var i styrkerommet hver dag når jeg kom i hallen og var der enda når jeg dro fra trening. Han sa til meg her for en stund siden: «når jeg var ferdig å trene i dag ble jeg så tent på å komme tilbake fra skaden at jeg fikk frysninger på ryggen, så da kjørte jeg på enda hardere».

Ja da, det er fint at han nå er tilbake og skal spille kamper. Men det deiligste for meg er at nå har han trent med oss på is lenge nok til at jeg kan slutte med å la han score på meg for å få opp selvtilliten. Han godter seg sånn når han gjør mål på trening, men nå som han er friskmeldt er det nå offisielt slutt på det.

Ellers kan jeg anbefale denne artikkelen som jeg kom over i går. Artikkelen er relativt kort og handler om Jake Dowell som spiller i NHL for Minnesota, men den setter fokus på den ukjente sykdomen familien hans er rammet av. Han håndterer det på et eksepsjonelt vis og det står respekt av at han håndterer å spille i verdens beste liga samtidig som han har en stor byrde på hjemmebane.

Skriv gjerne et innlegg om noe du ønsker jeg skal skrive om eller ting du ønsker å vite angående Oilers så skal jeg gjøre så godt jeg kan for å få det med på bloggen. Men det viktigste i dag er at alle kommer seg til DNB-arena sånn at vi sammen revansjerer det sure tapet for Storhamar.