Adresseavisens papirutgave innledet lørdag en serie hvor utviklingen av Rosenborg Ballklub blir grundig belyst. Lørdag uttalte Åge Hareide at han burde ha takket nei til tilbudet om å bli landslagssjef i 2003 og holdt seg i RBK.

Adresseavisen vil de neste ukene se grundig på alle områder av utviklingen av Rosenborg Ballklub de siste ti årene.

Mandag uttalte Knut Torbjørn Eggen at det ikke var nok gjennomtenkt da han tok over som sportsdirektør i klubben i 2007, og tirsdag skrev avisen om Trond Sollied og hvordan det aldri har klaffet å vende tilbake til RBK som trener for nordlendingen.

— Blandet ettermæle

I dag kan du lese om Jan Gunnar Solli, som ble hentet av Åge Hareide for nærmere seks millioner i 2003. Og dro videre til Brann i 2007 for samme pris. Da hadde Solli spilt så å si fast, men likevel måttet tåle å bli kalt et bomkjøp.

– Jeg har skjønt at ettermælet mitt er blandet i Trondheim. Men jeg spilte nesten alle kampene og trivdes godt i klubben, sier Solli på telefon fra New York.

Det høres ut som om linjen er blitt grumsete på veien over Atlanterhavet, men det er Solli som er grumsete. Et kraftig væromslag – fra stekende varme til kjølig vær – har gjort 30-åringen forkjølet. Uten at det vil få konsekvenser. Siden han gikk fra Brann til New York Red Bulls ved årsskiftet har Solli nemlig vært fast på høyrebacken, og han koser seg. Skulle han slå en feilpasning kan man være trygg på at tidligere Barcelona-stjerne Rafa Márquez rydder opp. Og skulle laget slippe inn mål, er det greit å ha Thierry Henry på topp for å utlikne.

– Artig at vi har noen store navn her. Selv tenker jeg mest på å utvikle meg videre, sier Solli.

Statistikksenter Eliteserien:

Fire år – fem trenere

Det samme tenkte han da Hareide ringte sommeren 2003. Talentet fra Odd kom til Trondheim for å bli skikkelig god, og han lærte seg raskt internjustisen på treningsbanen «Skoglunden». I starten måtte han derfor tåle en god del timer i styrkebua for å ta igjen Roar Strand og co. De neste årene merket han imidlertid en gradvis nivåsenking på trening, og i dag tror han alle trenerbyttene er hovedårsaken til at han – og flere med ham – slet med å få ut potensialet.

– Det skjedde veldig mye på kort tid. Det var null kontinuitet, mange hadde meninger om veldig mye – og man klarte ikke å opprettholde trøkket. Jeg likte alle trenerne isolert sett. Men vi led under at det var så mange på kort tid, sier Solli.

- En rar tillit

For hans egen del ble hverdagen preget av spill på mange ulike plasser.

– Jeg hadde tillit, men det var en rar type tillit. Jeg var anvendelig og ble derfor satt inn i posisjoner hvor laget hadde slitt i forrige kamp. Jeg kunne spille back en dag, sentral midtbane den neste – for så å være venstrekant, sier han.

– Men du fikk tillit over tid sentralt på midtbanen våren 2006?

– Ja. Men det er ikke favorittrollen min, og jeg spilte noen middels kamper på rad. Da mister man plassen i en så stor klubb som RBK. Men slik bør det også være, svarer han.

(saken fortsetter)

I RBK: Jan Gunnar Solli fortviler til venstre. Steffen Iversen til høyre. (Foto: Digitalsport)

Ledelsen blandet seg inn

Solli har en følelse av at toppledelsen blandet seg inn i trenergjerningen:

– I en periode hadde vi spillere som passet godt i 4-4-2. Daniel Braaten på venstre, Thorstein Helstad som én av to spisser og meg på høyre. Vi forsøkte det av og til under Per-Mathias (Høgmo), men fikk ikke resultater umiddelbart. Jeg tror ledelsen raskt forklarte ham at RBK spiller 4-3-3 – og slik er det.

– Det er også interessant at Knut Tørum gikk rett tilbake til 4-3-3 tvert Høgmo var borte. Det får meg til å lure på om de to sto for den samme filosofien i utgangspunktet, sier han.

— Innstilt på benken

Mot slutten av RBK-tida ga Solli beskjed om at han ønsket å bli satset på som indreløper – og ville ta opp kampen med Ciljan og Sapara. I etterkant mener han dette kom feil ut.

– Det ble oppfattet som at jeg klaget. Det var ikke meningen. Jeg ville kjempe om én plass og var innstilt på å jobbe hardt for å klare det, sier han.

Da Brann kom på banen før 2007, var saken grei:

– Ikke fordi jeg mistrivdes i RBK. Men fordi jeg fikk beskjed om at de ville rendyrke meg som høyrekant, mener Solli, som nå ser for seg å bli i New York en god stund til.

– Jeg trives godt. Det er artig å oppleve noe nytt, sier Jan Gunnar Solli.