SOLA STADION (Aftenbladet): Camilla Herrem (28) skyter ballen i mål. Hunden Lykke løper etter, biter et godt tak om ballen, løfter den opp og kommer tilbake med den. Solen stråler, gresset er grønt. Det er en nydelig sommerdag på Sola stadion.

Minnene fra barne— og ungdomsårene strømmer på. Camilla Herrem går ofte hit sammen med Lykke når hun er hjemme hos mor og far på Sola.

— Det gir en helt annen ro i kroppen å komme hjem. Foreldrene mine er her, og alle de beste vennene mine bor her. Det er en trygghet jeg ikke får noe annet sted, sier Herrem.

Håndballprofilen har nylig signert for danske Team Tvis Holstebro. Hun har skrevet under på en ettårskontrakt med opsjon på ett til, og flytter inn i et 315 kvadratmeter stort hus – forhåpentligvis sammen med ektemannen Steffen Stegavik. Han har foreløpig ikke funnet seg ny klubb, men begge håper Danmark blir neste stopp.

Bodd nok alene

I starten av juli hadde hun to års bryllupsdagen med Steffen Stegavik. Sju år bodde de fra hverandre før de endelig flyttet sammen i Trondheim sesongen etter bryllupet. I fjor sommer gikk ferden videre til utenlandseventyr i Baia Mare for ekteparet.

Camilla Herrem og hunden Lykke - som også var med til Romania. - Vi fikk en leilighet uten hage, noe som var litt kjipt for Lykke, så vi er glad for at vi fikk et hus med hage i Danmark, sier Herrem. Foto: Mats Slaastad Birkelund

— Han har noen forskjellige tilbud her og der, men planen er jo å bo sammen. Vi er på en måte ferdig med den delen hvor vi ikke skal bo sammen. Det har vi hatt nok av. Man blir liksom litt lei av å bare snakke i telefonen, sier hun og smiler.Venstrevingen ser frem til å flytte til Danmark og spille i den danske ligaen. Dessuten er Danmark nærmere hjemme. Det er en kultur mer lik den norske – både på og utenfor håndballbanen – til forskjell fra Romania.

Herrem innrømmer at året i Romania var både vanskelig og tungt.

Langt nede

— Jeg var langt nede før jul. Vi var langt hjemmefra, noe jeg ikke var vant med, og det var veldig mye nytt. Jeg følte også at treneren forsøkte å forandre hele stilen min og måten jeg spiller håndball på. Jeg fikk ikke være meg selv på banen. Jeg hørte aldri noe positivt fra ham. Jeg følte meg som en drit dårlig spiller. Det var ikke så kjekt, sier Herrem.

Det var også en helt annen kultur å forholde seg til på banen. To håndballøkter om dagen, og lite fokus på fysisk trening var uvant.

— Jeg har ikke hatt så mange doble håndballøkter siden jeg var femten år, sier Herrem.

Etter flere gode samtaler med landslagsledelsen og familien, et vellykket VM i desember (gull), snudde det litt for Herrem etter jul. En ny trener – denne gangen engelsktalende – bidro også. Selvtilliten kom tilbake og håndball var igjen morsomt.

— Det er jo noe av det kuleste jeg har gjort. Jeg angrer ikke på at jeg dro. Men det var litt tøft før jul, og jeg bestemte meg ganske tidlig for at det holdt med ett år, sier Herrem.

Til Danmark på grunn av Brasil

Hun dro dit for å spille Champions League. Toårskontrakten kunne brytes hvis de ikke klarte å kvalifisere seg for spill i den gjeveste turneringen i fjorårets sesong. Det klarte de ikke.

Dermed kunne Herrem sette kursen nordover igjen.

Steffen Stegavik og Camilla Herrem synes de har bodd fra hverandre for mye. Her er de fra 2012. Foto: Glen Musk

Sola har flere ganger sagt at de tar i mot både henne og Tonje Nøstvold med åpne armer om de skulle vurdere å komme tilbake til Sola. Selv om det var tungt i Romania, og savnet av venner og familie ble stort, ville ikke Herrem reise hjem til Sola — ennå.Herrem har som mål å utvikle seg videre for å prestere godt i VM i desember og OL i Rio de Janeiro neste sommer. Selv om Holstebro ikke er med i Champions League – som Baia Mare – anser hun det som et steg opp. Ligaen er jevnere med flere gode lag.

— Jeg må være på topp i hver eneste kamp. Det kommer til å hjelpe meg å bli bedre og til å være klar til mesterskapene, sier Herrem.

— Jeg blir ikke yngre

Selv om moderklubben ikke var aktuelt i denne omgangen, er Herrem fast bestemt på at hun en dag skal tilbake til tryggheten, roen og familien på Sola. Det må ektemannen bare godta.

— Jeg advarte ham tidlig! Helt i starten av forholdet, faktisk. Jeg sa til ham at jeg skal bo på Sola i fremtiden. Det er ikke snakk om noe annet. Heldigvis er han veldig grei på slikt, og han liker seg her han og, sier Herrem, og speider utover fotballbanen på Sola.

Det er her hun har barndomsvenninnene. Opp gjennom årene har hun selvfølgelig fått mange gode venner gjennom håndballen og i nye byer, men ingen kan måle seg med dem hjemmefra. Å henge hjemme på Sola med barndomsvenninnene, uten å snakke ett eneste ord håndball, er den perfekte avkobling for Herrem.

— Det er ikke så «grævli» lenge til vi skal flytte hit. Vi skal hit når vi skal få familie. Jeg har allerede begynt å se på hus. Far sender meg linker i blant, og jeg har egentlig funnet noen fine hus. Men først må vi selge leiligheten vår i Trondheim, forklarer hun.

- Har du tenkt noe på når du ønsker å få familie, da?

— Jeg blir jo ikke akkurat yngre med årene. Det blir etter Brasil en gang. Jeg må føle det på kroppen og sånn. Nå er jo motivasjonen på topp, og da er det jo vanskelig å stoppe. Jeg kan jo forsåvidt fortsette etterpå også. Det kreves det vel også litt motivasjon til, sier Herrem.