Hør minipodcast med Øyvind Alsaker lenger nede i artikkelen
Ikonets eventyrlige festaften
Han skulle vrakes. Men trener Oleg Blokhin ville ikke snyte folkehelten Andrej Sjevtsjenko for festen. «Sjeva» takket med to mål og fikk hjemmefansen til å gå helt av hengslene.
Spania valset over Italia på Olympiastadion i Kiev og ga seg ikke før det sto 4-0 i EM-finalen.
Det knirket periodevis i mesterskapet for Spania. Men i finalen smalt det. Og Spania kunne forsvare EM-tittelen fra 2008. EM-sluttspillet i Polen og Ukraina ble avsluttet på vakreste vis.
Omtrent som mesterskapets første dager, der mye handlet om vertsnasjonen og deres stjernespiller.
Full fest i Kiev
For noen historier er nesten for gode til å være sanne.
Den om Andrej Sjevtsjenko er det. Skadet og ute av form, men fortsatt nasjonalikon og lagkaptein for Ukraina i EM. At han skulle senke Zlatan og Sverige hjemme i sin i egen lekegrind var som en eventyrfortelling.
Olympic Stadium Kiev, mandag 11. juni kl. 22.50: De fleste ukrainere valgte å løpe ut av stadion og starte festen i hovedstadens gater så fort som mulig. Men det var fortsatt flere tusen igjen inne på den mektige arenaen.
Ropene "Sjeva, Sjeva, Sjeva" var godt hørbare, for å si det mildt.
Og det var lett å unne vertsnasjon Ukraina de de opplevde denne varme junikvelden. De spilte sin første EM-kamp i historien. De lå under etter en scoring av Zlatan Ibrahimovic tidlig i annen omgang. Men så var det da nasjonens mest populære mann, Andrej Sjevtsjenko, som scoret. Ikke én, men to ganger, og da holdt stadion i Kiev sentrum på å ramle sammen.
— Det er mitt eget folk som ser meg spille fotball. Det er de som respekter meg. Derfor spiller jeg for dem, sa "Sjeva".
Hysteriet før EM-starten
Silvio Berlusconi var fadder i sønnens dåp. Motekongen Giorgio Armani en nær venn. Men for Ukrainas folk var han kun "Sjeva".
Vi hadde en mistanke om at den 36 år gamle stjernespissen var populær i hjemlandet. Men det vi var vitne til da Ukraina holdt sin eneste åpne trening før EM-starten, grenset til hysteri.
Lobanovskij stadion, oppkalt etter den avdøde trenerlegenden Valerij, ligger kun to kvartaler fra Frihetsplassen i hjertet av Kiev.
Det var her Sjevtsjenko debuterte som ballgutt på slutten av 80-tallet, det var her han utviklet seg til å bli en av verdens beste spisser. Det som tidligere het Dinamo Kiev stadion, var den tidligere Milan— og Chelsea-stjernens hjem.
I juni 2012 var han altså tilbake. Klar for karrierens siste krumspring.
7000 hadde møtt opp for å se en trening med løs snipp. Nesten alle i gule trøyer. De ropte på kaptein «Sjeva», som løp i front under oppvarmingen.
Plutselig stoppet alt opp. Over høyttaleranlegget hørte vi Ukrainas nasjonalsang. Vi så ikke den komme. Det var nasjonalismen.
Treningen hadde knapt startet igjen før speaker brøt inn. Han kalte til seg Sjevtsjenko, som fikk overrakt et blåsehorn, ukrainernes variant av vuvuzelaen. En gave fra folket. En måte å vise sin takknemlighet for det en 35 år gammel fotballspiller hadde gjort.
Spilte for Tsjernobyl-ofrene
Først og fremst på grunn av fotballprestasjonene.
Men historien om "Sjeva" hadde også en annen side. En som rørte folket.
Andrej og hans familie vokste opp i Dvirkivstsjina, 100 kilometer fra Tsjernobyl. Da reaktor fire i kjernekraftverket eksploderte ble Andrej og søsteren evakuert.
Det gikk bra med Andrej og hans familie. Men ukraineren har aldri glemt hvor han kom fra. Sjevtsjenko ville vinne på fotballbanen for alle ofrene etter Tsjernobyl-ulykken.
— Hvis mine mål og seire kan hjelpe resten av verden å huske Tsjernobyl, og samtidig bringe frem et smil i ansiktet til dem som fortsatt lider, dediserer jeg gjerne min suksess til dem, fortalte Sjevtsjenko i biografien «Sjeva».
I den konteksten er det lett å forstå Sjevtsjenkos popularitet.
Så får det heller være at Ukrainas EM 2012 var over etter gruppespillet. For Andrej Sjevtsjenko ble det en fest. Og en verdig avskjed.
EM-stjernen: Andrea Pirlo, Italia
Han styrte Italia, et av de mest problemfylte og utskjelte landslag noensinne, til VM-gull i 2006 . Men i VM 2010 var Pirlo dårlig, dermed gikk det også galt med Italia.
Milan-ledelsen mente Pirlo var for gammel, at karrieren var på hell, de så ikke lenger for seg en lang fremtid sammen med midtbanemaestroen.
Pirlo havnet i Juventus, karrieren tok igjen fyr, og sommeren 2012 leverte han et gnistrende fotball-EM. Han var kanskje den beste spilleren i mesterskapet og huskes spesielt godt for chippen som gikk i mål i straffesparkkonkurransen mot England i kvartfinalen.