Den nye tyskprodusert tråkkemaskin har virket i det det populære løypenettet fra utfartsstedet Pellestova (980 meter over havet) i Innlandet siden desember. Ved første øyekast ser doningen akkurat ut som alle andre av samme kategori.

Men denne grønnlakkerte, hvor hensikten åpenbart også er å skape signaleffekt, er den første i sitt slag i turløyper i Europa. Den kombinerer diesel og strøm.

Bjørn Rune Gjelsten (65) forteller at den nye hybridløypemaskinen sparer miljøet for utslipp i stor skala. Det er snakk om en reduksjon tilsvarende en tredjedel. Og at han tenker rene el-maskiner kan komme til å gjøre jobben på sikt.

Det er nemlig betydelig mengder drivstoff som går med til preparering av skiløyper. Styreleder i Øyer Turskiløyper, Fred Gade, avslører at tråkkemaskiner er «dieseltørste».

– For å kjøre opp nettet vårt med tre store maskiner, som kan ta opptil ti timer, så bruker vi totalt opp mot 900 liter drivstoff, sier Gade.

foto
SKIENTUSIAST: Gjelsten er glad i å stå på ski. Foto: Geir Olsen / VG

Selv sørger Gjelsten og flere andre bidragsytere for at Øyer Turskiløyper råder over fem millioner kroner i året til løypepreparering. Gjelsten forklarer hvorfor han har tatt på seg spanderbuksene, og gitt nærmere fem millioner kroner til en fremtidsrettet løypemaskin. Og at han ikke utelukker flere i årene som kommer.

– Tanken er å være bevisst på hva dette betyr i et større samfunnsperspektiv. Det låter litt som store ord. Men, det vi gjør er å legge til rette for toppidrett, breddeidrett og det som kanskje er det aller viktigste; hensynet til folkehelsa. Alt folk kommer seg ut i friluft, og får naturopplevelser, sier Gjelsten.

Han fikk starte i Holmenkollrennet på slutten av 70-tallet, og han konkurrerte mot de beste i verden på 15- og 50 kilometer. Men han ble aldri landslagsløper. Drømmen var imidlertid der som unge - og han spilte seg selv i rollen som Harald Grønningen (OL-vinner 1968) - etter å ha møtt langrennslegenden på nabogården i hjembygda Tomrefjord.

– Jeg er en ivrig skiløper selv, og går så ofte jeg kan i løypene rundt Pellestova. Dette er løyper jeg fikk en forankring til allerede som gutteløper da jeg var på samling her i regi av Romsdal skikrets, forteller Gjelsten.

foto
MILLIARDÆR: Bjørn Runge Gjelsten. Foto: Geir Olsen / VG

Et kobbel av gamle storheter med OL- og VM-gull pryder veggen på et lagbilde i peisestuen på Pellestova. Det var hit de kom for å trene – allerede på 60-tallet – fordi snøen la seg tidlig. Forholdene var perfekte gjennom vinterhalvåret helt ut mai måned.

Gjermund Eggen, Ole Ellefsæter, Pål Tyldum, Magne Myrmo, Odd Martinsen og Oddvar Brå er lett å kjenne igjen. Nå har andre tatt over sporene. Kombinertesset Jarl Magnus Riiber og familien har til og med kjøpt leilighet her for å optimalisere treningsforholdene.

Men det er folk flest, ivrige turløpere og andre på jakt etter naturopplevelser som dominerer i løypenettet. Det er som skisportens Karl Johan. På gode dager – akkurat som denne i mars med strålende sol fra skyfri himmel – at det kan bli køgåing.

foto
Foto: Geir Olsen / VG

Kjærligheten til Pellestova slapp aldri taket i Gjelsten. Da tidens tann hadde herjet med overnattingsstedet til grunnlegger Pelle Skalmstad kjøpte han det, og fikk det gjenåpnet. Den dyktige investoren medgir - med et smil - at han handlet med hjertet og ikke hjernen.

– Jeg må kanskje si at jeg kjøpte stedet i et svakt øyeblikk. Det var definitivt av gammel kjærlighet. Men det er ikke noe jeg kjøpte til meg selv, heller som en institusjon i bygda med mellom 40- og 50 ansatte, og følelsen av å ta over stafettpinnen etter Pelle Skalmstad, sier Gjelsten.

Det var totalrenovering og utbygging som måtte til for fjellhotellet. En «dyr hobby» medgir romsdalingen. Og forteller at han har brukt «noen hundre millioner». På sikt er målet å tjene penger.

Unikt er det i hvert fall med sin flotte beliggenhet, utsøkt vinkjeller og kjøkken hvor kortreist mat og vilt er hovedfokus. Selv hadde han ideen om peisestuen med et iøynefallende ildsted hvor flammene er synlig både inne og ute. Kona Solveig har stått for innredningen.

– Det er et privilegium å ha råd til dette. Derfor har vi valgt ikke å gå på kompromiss med service. Løypenettet er en del av hele opplevelsen, og kanskje det viktigste produktet vi har. Viktigere enn vinkjeller, kjøkken og god madrass i sengene, sier Gjelsten.

Med et glis medgir han at han kikker på naturen og ikke skituppene lenger når han er ute på egne treningsturer. Men interessen for toppidrett, og ønsket om å hjelpe spesielle talenter fortsatt henger ved ham. Sånn har det vært med Molde Fotballklubb. Og nå er det sprangridning på øverste internasjonale nivå han investerer penger i.

Historien om en ung Therese Johaug, som kom til Oslo for å få treningsstipend 16 år gammel forteller han gjerne om igjen. Det handlet om en onkel av skistjernen som ville introdusere henne for milliardæren på Aker Brygge.

– Jeg har sansen for unge talenter, og det er vanskelig å si nei til henvendelser. Therese og onkel Helge Kokkvold kom til kontoret. Hun var ung, men veldig målbevisst. Det var ikke det store bidraget fra meg. Noen få kroner og litt utstyr. Men for Therese var det mer symbolikken. At hun som ung utøver ble sett, sier Gjelsten.

Johaug (33) har lagt opp. I Holmenkollen tok hun et tårevått farvel nylig. Karrieren var har vært innholdsrik. På godt og vondt. I 2016 testet hun positivt på det forbudte stoffet klostebol. At hun fikk en dopingdom på 18 måneder, og utestengt fra VM i Lahti (2017) og OL i 2018 (Pyeongchang), opplevde Gjelsten som fryktelig trist.

– Det var nesten en tragedie, fordi det ble veldig personlig, og at det skjedde var helt utenkelig, sier Gjelsten.

Han gledet seg storveis over knallsuksessen i Beijing hvor Johaug kom hjem med tre gull og ble en av vinterlekenes største utøvere. Når VG spør om hvordan han tror Johaug vil bli husket, er svaret:

– Therese er en ener. Hun vil bli husket som en av våre største skiløpere. Det har vært fantastisk å følge henne fra vårt første møte på Aker Brygge som 16-åring, og til «målgang» i Beijing-OL, og nå sist i Holmenkollen.

Gjelsten forteller at han har innledet et samarbeid med langrennskometen Harald Østberg Amundsen (23), som slo gjennom med VM-bronse i Oberstdorf i fjor.

- Harald er ung og lovende, og vi støtter han gjennom et av våre selskap. Han er knyttet til en spesialbutikk for langrenn (Milsluker’n) i Oslo. Harald er en lokal oppegående gutt, med flotte personlige egenskaper, enn bare det å gå fort på ski, sier Gjelsten.

Husker du dette? Her drikker Gjelsten avfall

De nære relasjonene innen egen familie fikk Gjelsten føle på da nevøen Leif Kristian Nestvold-Haugen kjørte inn til VM-bronse i storslalåm for fem år siden.

I forrige OL kom han hjem med bronse (lag). Gjelsten bidro med økonomisk støtte – på veien til toppen - der også.

– For Leif Kristian ble det en krevende balansegang i forhold til studier i USA, toppidrett, barn og familien. Men jeg synes han har vært fantastisk dyktig. Jeg er imponert over at han klart å hevde seg helt i verdenstoppen, og det har vært veldig givende å støtte ham. Det er ikke så viktig hva jeg har bidratt med. De som virkelig har bidratt er foreldrene, og lokal trener i den lokale skiklubben. Jeg vet ikke hvor mange biler min søster og hennes mann har slitt ut på vei til trening og konkurranser, sier Bjørn Rune Gjelsten.