Tid for å bevege en hel nasjon

Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.

VITENSPORTEN: Det hevdes at jentene prioriteres i norsk idrett, men realiteten er at gutta får hoppe skiflyging, jentene blir nektet. Gutta får førsteprioritet i sykkelritt, jentene må vike. Gutta får mer fordelaktig konkurranseprogram i skiskytter-VM, jentene får mindre tid til restitusjon. Og hva med premiering og likelønn for lik innsats? Glem i alle fall det!

Innen idrettsvitenskapelig forskning blir jenter og kvinner også stemoderlig behandlet. Kun mellom 4 og 13 prosent av forskningsproduksjonen er basert på jenter eller kvinner som deltagere. Hvorfor er dette et problem? Jenter er ikke små gutter. Kvinner er ikke små menn. Vi kan ikke bare anta at forskningsresultater basert på gutter og menn kan overføres til jenter og kvinner. En slik slutning kan faktisk ha alvorlige konsekvenser for jenters og kvinners deltagelse, utvikling og prestasjon innen idretten.

Alle jenter, om de er født i et industriland eller i et utviklingsland, gjennomgår den samme biologiske vekst- og modningsprosessen. Puberteten ankommer, hormonene påvirker, psyken utfordres og sosiale omgivelser møtes. Det samme skjer for gutta, men prosessen er likevel annerledes.

Enormt press

Guttas testosteronproduksjon løper løpsk og resulterer i en relativ muskelvekst jentene kan se langt etter. Jentekroppene produserer mer fettvev, de blir tregere, mindre eksplosive og mer frustrerte. Dette skjer i en sårbar alder hvor oppmerksomheten rundt mat, kropp, vekt og utseende konkurrerer med plasseringer på resultatlistene. Mange av jentene forteller om et enormt press. Det handler om å være best i klassen på presentasjon, prestasjon og perfeksjon. Vi erfarer og nyere forskning har vist at denne kombinasjonen kan være både helse- og prestasjonshemmende.

Vi vet hvor viktig fysisk aktivitet er for folkehelsen, både på kort og lang sikt, og idretten er en soleklar vinner når det gjelder å få barn og unge i bevegelse. Over 90 prosent av alle barn i Norge deltar i organisert idrett og det spres mye idrettsglede fra lokale idrettslag i hele landet. Men disse godene varer dessverre ikke lenge nok, og spesielt ikke for jentene. Frafallet fra organisert idrett er høyere blant jentene enn guttene med økende alder. Kjønnsdifferansen i medlemstallene er 11 prosent i barneidretten (6-12 år), 19 prosent i ungdomsidretten (13-19 år) og hele 32–45 prosent i voksenidretten (>20 år).

Har ennå en lang vei å gå

Gjør det noe om jenter og kvinner faller fra organisert idrett? Kanskje ikke dersom de finner andre arenaer for fysisk aktivitetsutfoldelse og trening. Det ser nødvendigvis ikke slik ut. Så mange som 60 prosent av 15-årige jenter og 66 prosent av voksne kvinner tilfredsstiller ikke de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet. Vi har dermed fortsatt en jobb å gjøre for å øke andelen jenter og kvinner som er regelmessig fysisk aktive.

Likestillingspolitisk redegjørelse fra 2019 viste at Norge er et av verdens mest likestilte land. Vi er faktisk nest best i klassen, bak Island. I norsk idrett derimot har vi fortsatt en lang vei å gå, og da både i bredde- og toppidretten. Tall fra NRK-undersøkelser viser at 8 av 10 landslagstrenere er menn og kun 13–14 prosent av trenerne på toppidrettsgymnas er kvinner. I tillegg er det verdt å nevne at trenervirksomheten i norsk idrett hovedsakelig er en frivillig aktivitet for menn, med kun en fjerdedel kvinnelige trenere. Dette er ikke en bevegelse i riktig retning.

Hvor skal vi så begynne? Et naturlig utgangspunkt vil være å starte med forskning. Vi jobber for tiden med å etablere forskningssenteret FIDES (Female Inclusion & Development in Exercise and Sport) for jenter og kvinner i idretten. Vi har blitt oppmuntret av tidligere og nåværende idrettsledere til å være fremoverlente og ambisiøse, og vi håper at innsatsen vår vil resultere i et inkluderende og tilrettelagt idrettstilbud som vil kunne bevege ikke bare en halv, men en hel nasjon.