Det sier Helleland til VG etter at Senterpartiet skal diskutere en mulig norsk OL-søknad på sitt landsmøte til helgen.

Ifølge Adresseavisen er både partileder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Ola Borten Moe positive til ideen.

– Det er oppsiktsvekkende at Trygve Slagsvold Vedum, som hver dag forsøker å fremstå som folkets mann, nå vil være den globale elitens fremste forsvarer. At ledelsen i Senterpartiet ønsker å bruke skattebetalernes penger på en storstilt pampefest i Norge: Det er nesten så jeg ikke tror det, sier Helleland.

Helleland kjempet i sin tid hardt for at Oslo skulle få OL i 2022. Senere ble hun visepresident i Verdens antidopingbyrå (Wada), der Den internasjonale olympiske komité (IOC) sitter med halvparten av representantene i styret.

Det Høyre-politikeren opplevde der, fikk henne til å snu i synet på OL og IOC.

– Jeg er sikker på at OL i Norge kan bli en fin folkefest. Men vi bør ikke bruke penger på et system som grenser opp mot det korrupte, sier distrikts- og digitaliseringsministeren.

– Hva legger du i det?

– IOC er en organisasjon med fullstendig mangel på åpenhet, demokrati og likestilling. Alle de verdiene vi legger til grunn for antikorrupte organisasjoner. I sommer tvinger de nærmest det japanske folk til å arrangere et OL, midt under en pandemi. Det skjer fordi pengene rår.

Linda Hofstad Helleland mener et OL-initiativ må komme fra idretten selv. Ideen bør ikke vedtas av politikere som på den måten utfordrer idrettens selvstendighet, sier hun.

– Du snakket selv varmt om et «billig-OL» på norske premisser da du kjempet for Oslo2022. Er det ikke mulig likevel?

– Nei. IOC nikker bare anerkjennende og snakker deg etter munnen når Norge selger inn den ideen. Men de har aldri tatt et oppgjør med seg selv. Vi har ingen midler til å bidra til endring så lenge IOC dikterer vertskapet, sier Helleland.

– Hvordan hadde du følt det i dag dersom Oslo skulle arrangere OL om åtte måneder?

– Det hadde vært dypt bekymringsfullt. Det åpenhetsarbeidet som IOC så sårt trenger har ikke fått noe oppmerksomhet på grunn av pandemihåndteringen. Jeg er redd for at et OL i Norge ikke hadde fått til de endringene som Norge og andre land må gå i bresjen for.

– Du har gått fra «ja» til «nei»: Er det mulig å få en toppolitiker til å si at du tok feil?

– Ja, absolutt. Det gjør jeg gjerne. Jeg tok feil fordi jeg trodde at vi kunne skape et OL for utøverne, basert på norsk idrettskultur og norske verdier. Men det hadde vi ikke klart. Når det kommer til stykke, så er det for stas å delta med de privilegerte, og sitte i den innerste sirkelen til «Ringenes herrer». Vi må ha en sterk idrett i Norge, som tar et oppgjør med IOC, sier Helleland.

TAR TIL MOTMÆLE: IOC-medlem Kristin Kloster Aasen, er under OL i Pyeongchang. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kjenner seg ikke igjen

IOC-medlem Kristin Kloster Aasen skriver i en e-post til VG at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av IOC eller hvordan organisasjonen jobber.

«Det er leit at denne type oppfatninger fremdeles er gjeldende. Samtidig gir det en god anledning til å informere om omfattende og positiv utvikling» skriver Kloster Aasen.

Hun viser til at 36 prosent av IOC-medlemmene er kvinner, og at andelen er 48 prosent i de ulike kommisjonene.

«Jeg har selv erfart hvordan reformene blant annet setter sitt preg på tildelinger av fremtidig olympiske og paralympiske leker. Gjennom etableringen av Future Host Commissions (en for sommer og en for vinter), går IOC nå i dialog med land/regioner/byer og idretten for å samarbeide om hva slags konsept som understøtter en fremtidig arrangørs egne planer og målsettinger. I dette arbeidet fremheves betydningen av å bruke de anlegg og den infrastruktur som allerede foreligger», skriver IOC-medlemmet, som poengterer at et OL dermed kan spres over et større geografisk område enn tidligere.

Norges idrettsforbund vedtok for to år siden å sette ned et utvalg som skal undersøke viljen i norsk idrett til å gå i gang med en ny OL-prosess. Arbeidet har blitt satt på vent på grunn av den pågående pandemien.

«NIF vil i løpet av kort tid etablere et bredt sammensatt utvalg som skal jobbe med dette. Resultatet av dette arbeidet vil bli presentert for, og debattert i, idrettsorganisasjonen. Formålet er å avklare hvorvidt idretten selv ønsker å gå videre med en ev. fremtidig OL/PL-søknad. Målet er at dette senest vil skje i forbindelse med idrettstinget i 2023» skriver idrettspresident Berit Kjøll i en e-post til VG.

Linda Hofstad Helleland derimot klar på hva hun mener:

– Det er helt hinsides at Senterpartiet og Vedum ønsker å invitere IOC-pampene til Norge for å gjennomføre et OL basert på hemmelighold, lukkede selskaper og røde løpere for eliten, der åpenhet og demokrati blir satt til side. Jeg kan ikke forstå at Sp i fullt alvor mener dette, sier hun.

VIL HA OL TIL NORGE: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og nestleder Ola Borten Moe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Borten Moe: – På norske premisser

Sp-nestleder Ola Borten Moe understreker at han deler mange av Hellelands bekymringer.

«Nettopp derfor har vi vært så nøye med å understreke at et eventuelt OL må skje på norske premisser og på vårt verdigrunnlag. Idrettsanlegg må gjenbrukes og hele landet må brukes som arena. Om IOC ikke aksepterer betingelsen vil vi ikke bli tildelt OL, langt mindre støtte det» skriver han i en e-post til VG.

Borten Moe mener det avgjørende for endring er at land som Norge sier fra om uakseptable forhold gjennom å søke med alternative løsninger:

«Videre ligger det selvsagt en grad av dobbeltmoral i på den ene siden å delta i arrangement man på den andre siden ikke kan se for seg å arrangere av ideologiske årsaker. Jeg antar regjeringen planlegger å være til stede på det omtalte OL i Japan om det bli arrangert og forholdene tillater det?» spør Sp-toppen.