Høsten 2020 hadde allerede levert noen av de mest intense og spesielle månedene i norsk landslagshistorie. Så viste det seg at også desember hadde noe ekstra å tilby. Lars Lagerbäck er sparket etter nesten fire år. På tredje forsøk er omsider Ståle Solbakken klar som sjef.
Han har også stått i stormen denne høsten. Torsdag la han ikke skjul på at han trengte tid på å fordøye det han kaller en sjokkerende sparking i FC København. Solbakken beskrev måten det skjedde på som «ekstremt inkompetent».
Paradokset er at den brutale skjebnen i Danmark la grunnlaget for hans nye rolle.
Pål Bjerketvedt er generalsekretær i Norges Fotballforbund. Han bekrefter at Lagerbäck ikke ville blitt sagt opp dersom Solbakken ikke var blitt ledig på markedet.
Solbakken ble presentert på en digital pressekonferanse fra stua hjemme på Hamar torsdag. Det ble foreløpig punktum for to dramatiske måneder:
8. oktober tapte Norge på svært skuffende vis for Serbia i playoffkampen om EM-spill neste sommer. Etter kampen åpnet Lagerbäck svært overraskende for at han kunne tre til side, hvis det var det NFF ønsket.
To dager senere ble Solbakken på minst like overraskende vis, sparket i FC København. Han hadde da vært både sportssjef og hovedtrener de seks siste årene. Spekulasjonene om han ville ta over landslagsjobben startet umiddelbart.
Mot slutten av oktober tok NFF-president Terje Svendsen kontakt med Solbakken, for å høre hvilke planer han hadde for fremtiden. Dette skjedde i forståelse med Lagerbäck. Partene ble enige om å ta opp kontakten etter de tre planlagte landskampene i november.
Forhandlinger på Teams
De gikk på ingen måte etter planen. Pandemien satte en stopper for kampene mot Israel og Romania. Mot Østerrike måtte Norge ty til det såkalte nødlandslaget, etter at førstevalgene ble satt i karantene.
15. november dro en slukøret Lagerbäck hjem til Sverige, uten å uttale seg til journalistene på Gardermoen. Ingen visste da at det skulle bli hans siste opptreden som landslagssjef på norsk jord.
Tre dager senere vant nødlandslaget fansens hjerter med heroisk innsats i Wien.
Da NFF fikk summet seg, tok Svendsen som avtalt kontakt med Solbakken. Han sier at de parallelt hadde en «konstruktiv og profesjonell dialog» med Lagerbäck.
– Det er litt krevende å diskutere og forhandle på Teams og Facetime. Det ble fart i forhandlingene den siste uken, sier Svendsen til Aftenposten.
Fotballpresidenten sier partene ble enige tirsdag.
– Det var positive samtaler, som ikke gikk over lang tid. Jeg gjorde meg opp en mening om at dette var noe for meg, sier Solbakken.
Han fikk fire-fem uker hjemme i Hamar for å tenke over hva neste karrieresteg skulle være.
– Jeg hadde mange crazy tilbud. Det var ikke mange som jeg tenkte var aktuelle, men det var et fra en ganske stor klubb og et fra et annet landslag, sier han.
Nå ser han frem til en annen type jobb enn den i FCK. Der var det gjerne to kamper i uken. Nå kan det gå flere måneder mellom kampene.
– Jeg tror det passer bra for meg nå, sier han.
Solbakken får nå jobbe med en av de mest spennende generasjonene i norsk fotballs historie. Folk har forventninger både til prestasjonene og underholdningen.
– For meg er ikke fotball estetikk, det er resultater. Men estetikken kommer gjerne med de gode resultatene, sier han.
Solbakken lar seg ikke skremme av krangelen mellom Lagerbäck og Alexander Sørloth, som ble kjent i mediene. Han mener derimot at slike trefninger bare viser en stor vilje til å vinne – både blant spillere og trenere.
– Jeg tror ikke det blir noe roligere med meg, sier han.
Høgmos ukjente rolle
Det er styret i Norges Fotballforbund som ansetter landsalgssjefen. Det skjer imidlertid etter en innstilling fra administrasjonen. I praksis betyr det fra elitedirektør Lise Klaveness.
Hun skulle egentlig vært i foreldrepermisjon frem til nyttår, men har etterhvert endret til en litt mer gradert permisjon. Hun måtte først trå til da koronakaoset brøt ut på årets siste samling. Nå måtte hun inn for å peke på den neste Norge-treneren.
– Jeg ble koblet på for fullt denne uken, da ting var avklart med Lars, sier Klaveness.
I det arbeidet søkte hun råd hos en mann som vet godt hvordan det er å være landslagssjef.
– Jeg har møtt Ståle og ble bedt om å gi min innstilling. Jeg involverte noen få kolleger i vurderingen, blant andre Per-Mathias Høgmo. Han har lang trenerfaring, er tidligere landslagstrener og leder topptrenerutdannelsen. Det var naturlig å bruke ham, sier Klaveness.
Høgmo bekrefter i en SMS at han tok del i de faglige diskusjonene før innstillingen ble sendt, men ønsker ikke å utdype sin rolle.
Moderne Drillo-arv
Klaveness omtaler Solbakken som en nærmest optimal kandidat.
Han kjenner både den norske fotballkulturen og arven etter Drillo godt. Han bygger arbeidet på soneforsvar, gjennombruddshissighet og kraft foran begge målene. Samtidig kjenner han internasjonal fotball godt og vet hvilke krav som stilles til spillere og lag både teknisk og taktisk.
Solbakken var også NFFs klare førstevalg da Lagerbäck fikk jobben i 2017. Han endte til slutt med å takke nei, siden han ikke følte seg ferdig i København.
Allerede den gang var Lagerbäck klar på at det var helt naturlig at nordmannen sto øverst på listen.
Han mener et landslag ledes best av en trener med samme nasjonalitet som spillerne. Det budskapet gjentok han så sent som i høst.
Lagerbäcks overraskende ord
Torsdag bekreftet svensken i en pressemelding at han slutter etter Fotballforbundets ønske. Kontrakten som strakte seg til etter Qatar-VM i 2022, åpnet for at begge partene kunne bryte den.
– Det er alltid trist å forlate et lag man har jobbet med i mange år, skriver Lagerbäck.
Han sa at spillergruppen har vist en profesjonell holdning og lagt ned en solid arbeidsinnsats, men la samtidig til at det hadde vært noen få unntak. NFF-president Terje Svendsen sier at svensken får lønn ut mars neste år.
Lagerbäck åpnet som nevnt for at han kunne tre til side allerede i oktober. Det fikk flere til å spørre om motivasjonen var i ferd med å forsvinne.
Pål Bjerketvedt hevder imidlertid at Lagerbäcks uttalelser etter Serbia-kampen ikke hadde noe å si for valget om å kvitte seg med svensken.
– Lars er en åpen og ærlig mann, og det hender at han gir uttrykk for den typen vurderinger om sin person. Det var ikke noe vi la vekt på, sier generalsekretæren.
Høyere lønn
Pål Bjerketvedt sier at Solbakken vil få en «forsiktig lønnsøkning» sammenlignet med Lagerbäcks nivå.
VG skrev i 2017 at Per-Mathias Høgmo hadde rundt fire millioner kroner i årslønn da han gikk av. Da Lagerbäck ble ansatt, sa Terje Svendsen at svenskens grunnlønn var «vesentlig mindre». Den ble da anslått til å være noe over to millioner kroner.
Bjerketvedt vil imidlertid ikke kommentere om Solbakken ligger nærmest Lagerbäcks eller Høgmos nivå.