VITENSPORTEN: Forekomsten av livsstilssykdommer øker og står i dag for nesten 90 prosent av den totale sykdomsbyrden i Norge. Røyking, overdrevent alkoholforbruk, usunt kosthold og mangel på fysisk aktivitet kan forårsake en rekke sykdommer. Eksempler på dette kan være hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2 og fedme. Noe som fører til økte helsekostnader når det gjelder behandling av disse sykdommene, men også indirekte kostnader som tap av produktivitet og arbeidskraft.
Det er flere faktorer som spiller inn når det kommer til livsstilssykdommer: Individuelle valg og hvordan vi bygger samfunnet er to slike faktorer. Bygging av sykkelveier og turstiene våre er et eksempel på sistnevnte. For å få god kunnskap som kan utvikle folkehelsen til det bedre, må vi forstå folks atferd og sammenhengen mellom ulike typer atferd når det gjelder helse. Det vil også være viktig å undersøke hvilke grupper i samfunnet som har større sjanse for å utvikle eller få usunne helsevaner.
Flere funn
Vi har gjennomført en studie basert på dataene fra Fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019 for å vurdere forekomsten av lavt fysisk aktivitetsnivå, usunt kosthold, tobakksbruk og høyt alkoholforbruk på tvers av kjønn og utdanning. Vi har også undersøkt om ulike helseatferder opptrer uavhengig av hverandre eller om man ser opphopning av flere slike atferder hos noen. Det var i underkant av 30.000 voksne bosatt i Agder som deltok i undersøkelsen.
Funnene våre tyder på at kvinner i større grad enn menn oppfyller nasjonale retningslinjer for kosthold, røyking og alkoholforbruk, mens det ikke var en tydelig forskjell i andelen som oppfylte de nasjonale retningslinjene for fysisk aktivitet mellom kjønnene. En av fire hadde tre eller flere ugunstige helseatferder samtidig og vi så en klar sosial gradient i hvorvidt deltakerne oppfylte nasjonale retningslinjer for fysisk aktivitet, kosthold og røyk. Funnene var mindre tydelig med tanke på alkoholforbruk. I sum er dette sentral informasjon for folkehelsearbeidet i Agder:
Nyere forskning avdekker at jo mer fysisk aktiv man er, jo bedre helse får man. All bevegelse teller. Likevel er fysisk aktivitet et underbenyttet folkehelsetiltak – vi må forebygge mer for å behandle mindre. En betydelig andel av befolkningen i Agder oppfyller ikke anbefalingene for fysisk aktivitet, og andelen var lavere blant de med lavere utdanning.
Store forskjeller
Av de fire helseatferdene vi undersøkte viste det seg at færrest fulgte anbefalingene for kosthold (herunder fisk, frukt og grønnsaker). Faktisk hadde de med høy utdanning mer enn to ganger så høy sjanse for å følge et utvalg av kostrådene, sammenlignet med de med lav utdanning. Dagens økte matpriser aktualiserer denne utfordringen.
Forskning viser at lavinntektsfamilier i Norge faktisk må bruke hele 39 prosent av inntekten (med fratrekk for skatt og boutgifter) på mat for å spise i tråd med de nasjonale kostrådene, mens de med høy inntekt kun må bruke 12 prosent. Dette er et eksempel på at strukturelle tiltak som sukkeravgift og redusert pris på sunne matvarer kan ha stor betydning for lavinntektsfamilier med tanke på kosthold.
15 prosent oppga at de røykte daglig eller av og til. Det var et tydelig skille mellom de som hadde høy utdanning og de som hadde lav utdanning med tanke på røykevaner. Faktisk var sannsynligheten for å røyke tre ganger så stor for lavt utdannede, enn for høyt utdannede innbyggere i Agder.
Røykeloven fra 2004 er et godt eksempel på et kontroversielt, men meget effektivt folkehelsetiltak. Ifølge den ferske folkehelsemeldinga er utfasing av røyking det tiltaket som vil ha størst effekt på helse og på utjevning av sosial ulikhet i helse i befolkningen. Regjeringen ser nå blant annet til New Zealand og ønsker å tilrettelegge for en røykfri generasjon, med økt vern mot passiv røyking.
Resultatene våre indikerer at det ikke er et tydelig skille mellom utdanningsnivå og alkoholforbruk, og at et høyt inntak av alkohol går igjen på tvers av utdanningsnivå. Nyere forskning og mangel på grenseverdi for sikkert inntak av alkohol tilsier at befolkningen anbefales å unngå alkoholinntak. Dette er i tråd med nye forslag til nordiske ernæringsanbefalinger som er på høring. Det er unge voksne, særlig menn, som har høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere i Agder. Denne type atferd er assosiert med vold og trafikkulykker.
Utfordring
Folkehelsearbeidet står veldig sentralt i å skape et helsefremmende samfunn der flere kan lettere få eller beholde god helse. Under 5 prosent i studien fulgte alle de fire nasjonale anbefalingene for helseatferd, som viser utfordringen vi har med levevaner, og faren med å legge ansvaret kun over på individet.
De sosiale ulikhetene i helse mellom høyt og lavere utdannede er vår tids store folkehelseutfordring. Det mest effektive man kan gjøre er å sette i gang strukturelle, samfunnsmessige tiltak rettet mot helseatferdene, for å fremme helsen i befolkningen og utjevne de sosiale ulikhetene i helse.
Eksempler på dette kan være:
1. Å legge til rette for et mer aktivitetsvennlig samfunn for alle ved å fremme kommunale aktivitetstilbud, etablere nærmiljøparker, og tilrettelegge for flere turstier.
2. Å øke tilgjengelighet av sunne matvarer og senke prisen på frukt og grønnsaker,
3. Jobbe for at færre starter å røyke, og flere slutter å røyke.
4. Begrense salg og skjenking av alkohol for å stimulere til mindre inntak.
Har vi råd til å la være å satse på folkehelsa?
