Stadig flere ser betydningen av å satse på både idrett og skole. En slik satsing omtales ofte som «doble karriereveier». Doble karriereveier, også kjent som «dual careers», vil si at idrettsutøvere balanserer sin idrettslige karriere med annet yrke eller utdanning. Å satse på både idrett og på skole, kan bidra til å gi idrettsutøvere en forutsigbar, trygg og mer bærekraftig overgang til livet etter idretten. Samtidig kan det gi dem en ekstra plattform for personlig vekst og framtidige karrieremuligheter.
Krevende
Det er flere potensielle fordeler med dobbel karrierevei. Kombinasjonen av idrett og jobb/utdanning viser seg å være viktig, særlig fordi en slik satsing kan forhindre at utøvere utelukkende baserer sin identitet på det å være (topp-) idrettsutøver. Individer som kun identifiserer seg selv som idrettsutøvere kan risikere å komme i en sårbar situasjon dersom de ikke «kommer gjennom nåløyet», eller får skader som setter en stopper for deres videre idrettskarriere. Forskning viser imidlertid at det kan være krevende for individer å holde et høyt utviklings- og prestasjonsnivå på flere arenaer samtidig, og kravene og forventningspresset kan være utfordrende å håndtere.
På Universitetet i Agder har vi nylig gjennomført en studie som har undersøkt hvordan videregående elever ved en toppidrettslinje håndterer sine doble karriereveier. Disse elevene var hardtsatsende både i sin idrett og akademisk. En slik dobbel satsing på skole og idrett førte med seg et krevende prioriteringsarbeid og tids- og prestasjonspress, der elevene fortalte om å leve i en konstant følelse av «kampen for tilværelsen».
Balanseringen av en dobbel satsing på skole og idrett ble opplevd som krevende og komplisert, der elevene ofte opplevde at det å prestere på skole og i idretten sin kom i konflikt. Elevene oppga at kombinasjonen av satsingen på idrett og skole og det prioriteringsarbeidet som måtte gjøres som en konsekvens av denne satsingen, var vanskelig å håndtere midt i ungdomstiden. Ofte var det tid med venner og jevngamle som ble prioritert bort, til fordel for trening, skolearbeid og hvile. Et annet funn vi fikk fram var at det var elever som drev med de «store» idrettene (eksempelvis håndball og fotball) som fikk best tilpasset oppfølging i idretten ved skolen. Elever som drev med mindre/mer marginale idretter opplevde at de ble mer overlatt til seg selv i treningsarbeidet på skolen.
Våre resultater viser også at nære relasjoner rundt eleven hadde en sentral rolle i tilretteleggingen av en travel og høyst ambisiøs hverdag. Dette støttes også av tidligere forskning, hvor miljøet rundt spiller en avgjørende rolle i utviklingen av idrettsutøvere. Denne støtten fra nærmiljøet er viktig for håndtering av de kravene som blir stilt, både fysisk og psykisk. Flere informanter fortalte at de ble like utslitt i hodet som i kroppen.
Viktige støttespillere
Flere av elevene snakket varmt om familiestøtten, og betraktet denne som en viktig for deres utvikling. De kunne fortelle om mammaer og pappaer som stilte opp under konkurranser og kamper, som engasjerte seg i både idretten og skolegangen, hvor de også ga den emosjonelle støtten som trengtes. Samtidig var det også elever som ikke opplevde tilsvarende støtte fra omgivelsene, noe som ifølge dem selv resulterte i større vanskeligheter med å håndtere den krevende hverdagen med å satse akademisk og idrettslig
Gjennom studien vår så vi med andre ord viktigheten av miljøets støtte til eleven. Å etablere et godt team rundt individet, der alle involverte bidrar, kan være hensiktsmessig med tanke på totalbelastningen elevene opplever. Her har også skolen en viktig funksjon. Skolen kan være en pådriver for å forbedre samarbeidet mellom klubb og skole. Dersom elevene opplever at trenere i klubb og lærere ved skolen kommuniserer og «drar i samme retning», vil eleven trolig oppleve mindre bekymringer og «utenomsportslig» stress.
Potensiell gevinst av doble karrierer er stor. Risikoen likeså. Hardt arbeid og koordinert innsats, fra individet og omgivelsene, er avgjørende for å lykkes.
