– Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har gjort en veldig god jobb med TV-dekningen og tar ansvar for at små nasjoner får støtte, samt tilgang til kunnskap og trenerutdanning. Skiskyting har kommet mye lenger med å hjelpe de mindre nasjonene enn langrenn, sier Nystad til VG
Han er tidligere langrennstrener i i Norge, Sveits, USA og Østerrike. Fra hjemmet i Ramsau ser han idretten slite i Mellom-Europa, seertallene falle i Norge og hovedsponsoren for det norske landslaget har advart om konkurransen med andre idrettsprofiler, mens Storbritannia er i økonomisk krise.
Nystad opplever at skiskyting har lykkes bedre blant de unge utøverne i Mellom-Europa.
– Fordi skiskyting har større medieinteresse og mer penger. Det er også et savn av enkeltutøvere som Dario Cologna, Petra Majdič og Justyna Kowalczyk-Tekieli. De bar nasjoner, sier Nystad.
Lucas Chanavat, en av de beste sprintere bak Johannes Høsflot Klæbo, sier skiskyting er mer populært også i Frankrike.
– Nå føles langrenn som en døende sport. Vi sliter i flere land. Det er et komplekst tema, men vi må se på løsninger selv om det er vanskelig å finne svarene, sier Chanavat.
Nystad ber Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) se på initiativene til IBU når det kommer til å hjelpe mindre nasjoner i langrenn. En stor forskjell mellom FIS og IBU er at skiskyting har solgt TV-rettighetene sentralt og får mer kontroll på inntektene – mens FIS har solgt rettighetene nasjonalt ofte, via en tredjepart involvert (rettighetsselskapet Infront).
FIS-president Johan Eliasch sa i våres at han ønsker å samle TV-rettighetene i tro om at det skal øke inntektene, og det pågår rettssaker mellom FIS og Infront om avtaler.
– Skiskyting gjør en god jobb med å lage kule TV-sendinger. De har utviklet sporten med nye formater. Langrenn har også et stort potensial, men vi må gjøre justeringer og prøve ut nye ting, selv om ikke alt man tester vil virke, sier Chanavat.
Nystad savner løpere som kan bygge langrennsmiljø i Mellom-Europa for å ta opp kampen med de nordiske landene.
I OL sist vinter tok fem nasjoner de 12 gullene i langrenn, mens ni land tok medaljer.
Under både VM i 2021 og 2019 tok syv land medaljer, mens de 24 gullene gikk kun til Norge (19), Sverige (4) og Russland (1).
Kombinert-herrene fikk fortsette på OL-programmet, men ble tidligere i år advart om fremtiden ettersom de siste 27 medaljene har blitt fordelt på fire land og seertallene har vært lave. FIS’ ønske om kvinne-kombinert i OL ble avvist.
– Kombinert lider mest nå og har den verste krisestemningen. Så kan det hende det blir så ille for langrenn også, sier Nystad.
– Frykter du det?
– Frykten er der, det er markedskreftene som jobber. Vi er nødt til å prøve redde sporten vi er så glad i og det må diskuteres hvordan.
Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl mener langrenn har utfordringer, men tror man er langt unna at IOC’ vil «true» langrenn på lignende måte som kombinert.
– Langrenn har fortsatt status, sier Stensbøl.
Klæbo foreslo at langrenn kan hente inspirasjon fra sykkel for å øke interessen. I sykkel er det sponsor-eide lag i «hverdagslige» ritt, mens utøverne deltar for nasjoner i mesterskap.
Chanavat synes sykkeltanken er pirrende.
– Det er mye fra sykkel som kan inspirere. Det er i det minste noe å diskutere mellom nasjoner og se om det kunne vært løsningen. Men det avhenger av måten rekrutteringen blir gjort. Om sponsorlag bare hjelper i toppen vil det kanskje ikke hjelpe rekrutteringen, men om de bidrar til unge utøvere vil det hjelpe, sier Chanavat, som har norsk kjæreste:
Storbritannia-løper Andrew Musgrave har ofte lekt med samme tanke som Klæbo.
– Jeg er egentlig ganske enig i at man må se til sykkel, selv om det ville vært en stor omstilling som ikke hadde gått over natten. Jeg tror det kan bli gøy å heie på lag som i sykkel og Formel 1. Og det kan hjelpe slik at utøvere fra mindre nasjoner får hjelp fra store støtteapparat, sier Musgrave.
Han opplever at interessen har falt etter årene med superstjernen Petter Northug og pandemien.
– Det virker som interessen er mindre nå enn for noen år siden. Det er aldri et bra tegn at seertallene faller, det må vi ta på alvor. Vi må gi et produkt som folk ser på, sier Musgrave.
FIS-topp om langrenn og penger: – Det er kritisk
Klæbo foreslår langrenn-revolusjon: – Må ringe noen bjeller