Uhrenholdt Jacobsen: – Utdanning er ikke eneste vei for å rigge deg for livet etter karrieren

Toppidretten må gå parallelt med forberedelse til livet etter karrieren, mener Astrid Uhrenholdt Jacobsen, leder av Utøverkomiteen i Norges idrettsforbund.

Publisert: Publisert:

Selv om Astrid Uhrenholdt Jacobsen har lagt opp som langrennsløper på topplan, er hun opptatt av utøvernes ve og vel. Foto: Ryan Kelly/ NTB scanpix

  • Mette Bugge

Hun mener at aktive ikke nødvendigvis må å ta en lang utdannelse ved siden av satsing på toppidrett, slik hun har valgt.

– Det jeg er opptatt av, er at utdanning ikke er eneste vei for å rigge seg for livet etterpå. Det kan være å bygge en familie, lage en merkevare, skaffe et nettverk, hospitere i bedrifter og jobbe deltid.

Hennes poeng er at samtidig med at en ung utøver utvikler seg til å bli verdens beste, så kan man utvikle seg til et menneske som kan fungere godt i livet utenfor idretten også.

Dette sier hun i kjølvannet av debatten rundt Petter Northug-saken, der flere har tatt til orde for at det må et apparat rundt utøvere med stor suksess.

Her endte Petter Northugs bil etter at langrennsløperen ble tatt i 168 km/t på E6. Foto: Fredrik Hagen, NTB scanpix

Les også

OL-veteranen Olaf Tufte: «Jeg spør – er det noen rundt den gutten som har turt å si skikkelig fra?»

Les også

Hun hjelper utøvere å mestre livet etter toppidretten: – Ikke undervurder effekten av adrenalinkick

Visste hva hun ville

Den mangeårige langrennsløperen på landslaget er inne i sitt siste år på medisinstudiet. Til våren venter tre eksamener. Da kan hun starte legejobben «på ordentlig», men hun har hatt flere praksisperioder på sykehus i årenes løp. Samtidig fikk hun med seg både OL- og VM-gull og en haug andre medaljer.

– Jeg er heldig fordi jeg var så motivert til å starte studiene i sin tid. Det viktigste for alle utøvere må være å finne noe de bryr seg om og finner mening med. Spørsmålet er like mye hva utøvere skal fylle fritiden sin med. Det gjelder å finne noe som er spennende.

– Har Utøverkomiteen på dagsordenen at de aktive skal tenke på livet etter karrieren?

– Kanskje ikke spesifikt med hva som skjer den dagen folk legger opp, men det skjer likevel indirekte. Vi jobber mye med å tilrettelegge for utdanning og jobbmuligheter mens man er aktiv. Det handler om livet underveis, men selvfølgelig også etterpå.

Hun mener at det er store forskjeller på grad av tilrettelegging i norsk idrett.

– Begrepet tilrettelegging er slitt, som om man tenker at utøvere ønsker å slippe unna. De færreste vil slippe unna noe.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen satset på en kombinasjon av utdanning og toppidrett. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Mulig å gå i fellen

33-åringen har alltid vært bevisst på at hun må ha noe mer enn «bare» langrenn. Hun kjenner likevel til at mange idrettsutøvere ikke helt vet hva de skal bli når de blir store.

– Er det viktig å ha en plan A og en plan B for å få til noe ved siden av idretten?

– Jeg mener at det er en del av problemet at folk omtaler det som nettopp det. Poenget mitt er at motivasjonen for å ta tak i disse tingene ikke er utelukkende livet etterpå, det er også livet nå, livet som utøver. Det er også mulig å gå i fellen ved at plan A og B blir sett på som en reserveplan. Noen vil da tenke at de ikke satser nok på idretten. Men så glemmer de at det gjøre noe ved siden av, også er prestasjonsfremmende.

Utøverkomiteens leder vet at interessen for en utøvere fort kan dabbe av fra dem som er rundt ham og henne, når det blir noen nedturer.

– Pr. nå er det ikke slik at norsk idrett ikke bryr seg etter at du har prestert, men vi må heller ikke komme dit. Toppidretten kan ikke tenke slik «har du levert en medalje, er det ikke så farlig hva som skjer videre», er hennes oppfatning.

Hun fortsetter:

– Går det den veien, må noen sette inn bremsen. Det er en tanke vi må holde i hodet fremover.

Samtidig understreker hun at hver enkelt må ta sitt ansvar.

Praksis på Bærum sykehus i starten på pandemien i Norge, ga verdifull arbeidstrening. Foto: Stein J. Bjørge

Olympiatoppen har en karriereveileder og Idrettens karrieresenter finnes.

Uhrenholdt Jacobsen vet ikke om alle utøvere har kjennskap til det:

– Gjennom min aktive karriere ble tilbudet veldig mye bedre. Digitaliseringen går sin gang, som gjør det lettere å være rundt omkring i verden. Slik jeg ser det, så har Olympiatoppens karriereveileder en kommunikasjonsmessig tung jobb.

Jobber med synliggjøring

Karianne Stensen Gulliksen, som leder Idrettens karrieresenter, forteller at det er skjedd mye siden oppstarten med et pilotprosjekt i 2016.

Karianne Stensen Gulliksen leder Idrettens karrieresenter, i disse dager ofte fra hjemmekontor. Foto: Privat

– Over 300 utøvere har fått oppfølging i varierende grad. Vi tilbyr individuell karriereveiledning, kurs/webinarer og vi har en årlig karrieredag for utøvere, sier 49-åringen som selv var landslagsutøver i dans.

Hun er enig i at mange ikke vet om dette tilbudet og at det er en vei å gå med tanke på synliggjøring. Samtidig er det aller viktigste å gi god støtte og hjelp til de som tar kontakt.

– I starten var det mange aktive på samlingene som i utgangspunktet var veldig ressurssterke, som Gro Hammerseng-Edin og Karoline Dyhre Breivang. Er det slik fortsatt?

– Det stemmer at det var flere profilerte med i starten, og samtidig ga de oss tilbakemeldinger på at de opplevde det nyttig å få karriereveiledning.

Gro Hammerseng-Edin deltok i prøveprosjektet, da Idrettens karrieresenter ble dannet i 2016. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Litt flaut å si det

Stensen forteller at det er viktig at terskelen for å ta kontakt med karrieresenteret i dag er svært lav.

– Noen utøvere har av ulike grunner ikke fullført videregående, og vi opplever at noen synes det er litt flaut å si det. Men vi er der for alle som vil ha støtte og veiledning med karriereplanlegging.

Lederen av senteret opplyser at det også er et samarbeid med andre fagpersoner, som for eksempel psykologer.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Astrid Uhrenholdt Jacobsen
  2. Gro Hammerseng-Edin
  3. Olympiatoppen
  4. Toppidrett
  5. Karoline Dyhre Breivang