Totalt utkjørt falt Jakob Ingebrigtsen over målstreken i finalen på 5000 meter i Doha. Han hadde ofret alt for en medalje. Det ble bare en femteplass. Han innrømmer gjerne at han har ofret mye for å bli blant de beste i verden til å løpe om kapp. FABRIZIO BENSCH, Reuters/NTB scanpix

«Jeg har på en måte ofret en barndoms- og ungdomstid som jeg aldri får tilbake»

Jakob Ingebrigtsen vil så gjerne vinne en medalje. Men alle medaljer har en pris. Det er han innforstått med.

DOHA: Det lette steget. Utholdenheten. Evnen til å tåle smerte. Rykket. Kynismen i et felt av jevngode løpere. Motet til å ta sjanser. Treningsviljen.

Alt dette skal være der for å bli verdens beste. Jakob Ingebrigtsen visste ingen verdens ting om hva som skulle til da han som fireåring løp rundt i Sandnes og kopierte sine eldre brødre.

Men én ting visste han.

– Jeg trodde på det allerede da. Da jeg var fire år gammel. Jeg hadde ingen som helst beviser som skulle gi meg grunn til å tro det, men jeg trodde og har alltid trodd at jeg skal bli verdens beste. Det er først i de senere årene jeg har fått bekreftelse på at det faktisk kan skje.

Les også

Dette skjer i VM i dag: Ingebrigtsen-brødrene skal i aksjon

Les også

Gjert Ingebrigtsen forsvarer sønnenes valg: – Viktig erfaring

Selv om kvikksølvet i Dohas termometre viser opp mot 40 varmegrader, ble det til litt utetrening før VM. VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN NORWAY

Det var de siste dagene i august. Hans første VM-distanse var en måned unna. St. Moritz-oppholdet var i ferd med å nærme seg en slags avslutning. I en blokkleilighet et par tresteghopp unna stadion i det lettere fasjonable skistedet i de sveitsiske alper hadde han bodd sammen med sine to brødre og faren siden Bislett Games. Et par avbrekk hadde de hatt. Én gang for å løpe NM på Hamar. Én gang for å løpe EM for lag på hjemmebane i Sandnes.

Dyrebar tid som mistes

Ellers hadde sommeren passert med trening, trening, formaninger fra trenerpappa Gjert, tester, enkel, men sunn kost, mye hvile mellom hver økt og noen konkurranser. Hele det syv uker lange oppholdet i alpehøyde var planlagt og tilrettelagt av mannen som har logistikk som jobb og trening av sønner som hobby/jobb.

– Jeg har på en måte ofret en barndoms- og ungdomstid som jeg aldri får tilbake. Vi har 200 reisedager i året. Da sier det seg selv at man mister dyrebar tid med folk man er glad i, og jeg kan ikke alltid gjøre ting man kunne tenke seg å gjøre, sier 19-åringen om en toppidrettsutøvers askese i en sveitsisk alpeby.

Ikke nok med syv uker i St. Moritz. Treningsleirene i høy høyde begynte allerede i vinter. Tre – fire uker i Sør-Afrika. På vårparten var det Flagstaff i Arizona som var base. Reise, trene, trene, trene.

Men det er ikke dermed sagt at dette livet er noe han ønsker seg bort fra.

– Jeg får mye tilbake, og det er helt klart at jeg må ofre mye for å nå de målene jeg har satt meg. Jeg angrer ikke på de valgene jeg gjør, men samtidig må jeg få lov til å si at jeg ofrer ekstremt mye.

Jakob Ingebrigtsen stupte over streken til en femteplass på 5000-meteren i VM. JOEL MARKLUND, Bildbyrån

Tidlig talent

Han var tidlig utsett til å bli den beste av alle brødrene. Allerede da den eldste i løpertrioen, Henrik, var ung og lovende, fikk han klar beskjed fra pappa Gjert Ingebrigtsen om at «han yngste» var noe helt spesielt.

– Gjert sa til meg at uansett hvor fort jeg kom til å løpe, så ville Jakob løpe fortere enn meg. Det var jo ikke pedagogikk fra læreboken, men det er nå slik Gjert er, forteller storebror Henrik Ingebrigtsen.

Supertalentet Jakob Ingebrigtsen har løpt fort hele livet. Men han får et ydmykt øyeblikk når det blir snakk om hvor fort han kan komme til å løpe en gang i fremtiden.

Les også

Reiste over 13.000 kilometer for å heie på Ingebrigtsen-brødrene og Warholm: – Vil gi dem den ekstra dytten

Les også

Gjert Ingebrigtsen fikk sjokk da han hørte om trenerens dopdom

Filip, Jakob og Gjert Ingebrigtsen ankommer løperhotellet etter en treningsøkt på tredemølle. De måtte dra på et av hotellene i nabolaget ettersom, ifølge trenerpappa Gjert, tredemøllene på hotellet ikke gikk fort nok. LISE ÅSERUD, NTB scanpix

– Jeg tenker på det. Men uansett er det ingenting som er en selvfølge. Selv om jeg har løpt 3.30 nå og føler at jeg har mer inne, så er det ikke gitt at jeg skal løpe på 3.29. Man må stoppe litt og ta det litt som det er.

Sier han og ser nok en journalist i øynene. Det er blitt flere og flere av dem. Journalistene som vil ha en bit av historien til Jakob, til Filip, til Henrik, ja, til hele familien Ingebrigtsen. De har selv budt opp til dans. Har invitert hele TVNorge hjem til treningsfeltet, stuen, kjøkkenet, på treningsleir utenfor landet og trøtte morgentreninger i Sandnes.

Alltid noe med Ingebrigtsens

Den augustdagen i kjølige St. Moritz visste de ikke at det som snart kan kalles Sirkus Ingebrigtsen, skulle lage stor ståhei i Doha.

De hadde meldt på alle tre brødrene til 5000-meteren. Drømmen var at alle tre skulle kunne ta seg til finale. Det gjorde de jo, men så kom denne protesten. Anken og fredagskvelden i Doha ble til lørdag morgen før Jakob, frikjent, kunne slå fast at det anken var tatt til følge. Finale ble det på Jakob, Henrik og Filip.

Filip og Jakob sammen med trenerpappa Gjert Ingebrigtsen i St. Moritz. Dette ble basen for Team Ingebrigtsen i oppkjøringen til VM. Her hadde de høydetrening i tilsammen syv uker sommeren før VM i Doha. LISE ÅSERUD, NTB scanpix

Det ble dramatisk nok, det også. Jakob gjorde det som trener Gjert kaller en liten taktisk blunder og gikk til litt for tidlig. Det endte med at han falt over målstreken til en femteplass, totalt utmattet.

Siden det løpet har ikke løperguttene snakket med mediene. Men det har pappa Gjert Ingebrigtsen. Han stilte opp onsdag formiddag på løperhotellet og snakket om det meste. Gjert Ingebrigtsen liker å snakke. Ofte uten filter.

  • «Har aldri sett Jakob så nervøs» – VG
  • «Jakob har aldri vært så banket før som han er nå.» – TV2
  • «Vi skal alltid prøve å bryte Afrika-dominansen på langdistanse. Alltid.» – NTB
  • «I Norge har vi tredemøller som går mye fortere, men her er det mosjonsfart.» – NRK

Dette er bare et lite knippe av det norske medier fikk ut av hotellfoajémøtet med Gjert Ingebrigtsen.

Les også

Etiopierne bekrefter samarbeid, Gjert svarer med å legge inn flere konkurranser på 5000 meter i OL-sesongen

Les også

Henrik Ingebrigtsen etter VM-finalen: – Nå må jeg bli smertefri

Demper forventninger

Han snakket ned sine sønners muligheter lenge før mesterskapet. Enkelte hadde begynt å fable om to norske medaljer på 1500 meter her i Doha, en til Jakob og en til Filip, som tok bronse i London for to år siden. Slik kontret trenerpappaen:

– Det ser jeg ikke som en realistisk mulighet. Det fysiske er ett element på mellomdistanse, men det er også et bingopreg i disse løpene. Du må ha helt andre egenskaper enn i et Diamond League-løp, hvor det er harer og alle løper så fort de kan etter den haren. Er du bare veldig mye bedre enn de andre, da tar du den medaljen uansett. Men som regel når du kommer i mesterskap, så er du jevngod med de andre. Da handler det om hvem som har dagen, hvem som gjør de riktige taktiske vurderingene.

Og selv om faren gjerne vil dempe forventningspresset, er den eldste av løpeguttene fra Sandnes sikker i sin sak. Han reiste hjem etter 5000-meteren.

– Når Jakob er blitt fortalt siden han var fire år at han skal bli verdens beste løper, så har han jo tro på det. Det er en viss form for propaganda, sier eldstebror Henrik Ingebrigtsen.

Han har i hvert fall tro på at det skal gå. Kanskje ikke denne gangen, men i hvert fall neste gang.