Det har gått halvannet år siden Ole Einar Bjørndalen ble ansatt som ny landslagstrener for det kinesiske skiskytterlandslaget. Målet er å skaffe verdens mest folkerike land gode resultater i OL på hjemmebane i 2022.

– Om man tar en aktiv rolle når totalitære stater driver med sportsvasking, så må man være klar over valget man har tatt. Vår jobb er å fortelle om hvor brutal menneskerettighetssituasjonen i Kina er, samt strategien myndighetene har gjennom å overskygge menneskerettighetsbruddene med fantastiske idrettsarrangementer, sier Amnesty Norge-topp John Peder Egenæs (60) til VG.

Amnesty Norge mener dette er såkalt sportsvasking - et begrep som brukes når totalitære regimer bruker idrett til å dreie fokus bort fra menneskerettighetsbrudd og over på noe positivt. På den måten skaffer regimene seg en form for makt og et bedre omdømme.

Egenæs peker ikke på fotballspillere i klubber som eies av rike gulfstater. De bør ikke straffes for valgene lederne deres har tatt, mener Amnesty-toppen, sier han. Og han mener Karsten Warholm var vel streng med seg selv da han var selvkritisk fordi han velger å løpe i Qatar.

TRENER: Her er Ole Einar Bjørndalen i aksjon som trener for kinesiske skiskyttere i Östersund. Foto: Jostein Magnussen, VG

Men det å aktivt ta jobb som landslagstrener for Kina, er noe annet:

– Jeg har sagt til Ole Einar Bjørndalen at jeg ikke skal bestemme hvor han jobber, men jeg håper at han er klar over at han er med på et prosjekt som åpenbart er en del av en større strategi fra kinesiske myndigheter.

– Hva bør han gjøre?

– Hvis det er viktig for Bjørndalen å ha denne jobben, så mener vi at han samtidig bør bruke sin stemme for å utfordre kinesiske myndigheter på menneskerettighetsbrudd. Jeg innser at dette er en vanskelig balansegang, siden han nok ønsker å beholde jobben. Men med en såpass profilert og viktig rolle, bør en kunne kreve såpass, sier Egenæs.

– Blir han brukt av et diktatur?

– Ja. Altså…

Amnesty-sjefen drar litt på det før han fortsetter:

– Bjørndalen inngår i en klar plan om å gjøre Kina så flott som mulig. Det er viktig for Kina å være gode i sport, ikke bare på arrangementssiden. Han er jo verdens mest kjente skiskytter. Det er kanskje ikke verdens største sport, men det å få ham med på laget innebærer prestisje som igjen kan kvitteres ut i omdømmepoeng.

AMNESTY-TOPP: John Peder Egenæs. Foto: Ingeborg Huse Amundsen

– Mener du at nordmenn alltid bør unngå lønnet arbeid for nasjoner som Amnesty mener bryter menneskerettighetene?

– Nei. Vi i Amnesty har ikke sagt at Bjørndalen, eller noen andre, ikke kan ta lønnet arbeid for kinesiske, eller andre, myndigheter. Dersom man tar jobb som for eksempel trener for et landslag i Kina, så er man en del av et politisk prosjekt som handler om å framstille kinesiske myndigheter i et positivt lys. Det bør man ha et bevisst forhold til, og ta valget ut fra det, sier Egenæs.

VG har forelagt Ole Einar Bjørndalen sitatene i denne saken skriftlig gjentatte ganger over en periode på fire uker, men 47-åringen har ikke besvart henvendelsene.

Da NRK snakket med ham i Kina i mars, stilte kanalen spørsmål om Bjørndalen følte seg som en del av propagandaopplegget fra kinesisk side:

– Jeg er trener på heltid, jeg føler ikke noe politisk spill i det jeg holder på med. Jeg fokuserer på de løperne jeg har og har ikke noen dialog om noen som helst propaganda med noen som helst leder, sa han den gangen.

Tidligere har han uttalt at Russland er heldige som har en president som Vladimir Putin - ut fra et sportslig synspunkt.

Amnesty omtaler menneskerettighetsbruddene i Kina som «ekstreme». Opp mot én million mennesker fra minoriteten uigurer sitter ifølge organisasjonen i interneringsleire uten tiltale eller dom.

Samtidig som Bjørndalen hevdes å være en brikke i sportsvaskingsprogrammet til regimet i Kina, diskuterer norsk fotball hvorvidt herrelandslaget bør boikotte fotball-VM i Qatar i 2022. Saken skal til avstemning på et ekstraordinært forbundsting 20. juni.

MOTTAKELSE: President Vladimir Putin inviterte sommeren 2007 Ole Einar Bjørndalen til en mottakelse på sin residens utenfor Moskva. Møtet var et ledd i Russlands forsøk på å få vinter-OL i 2014, noe de lyktes med noen uker senere. Foto: Foto: Vladimir Rodionov AP

Og i USA tar flere sentrale politikere nå til orde for en boikott av Beijing-OL, på grunn av påståtte brudd på menneskerettighetene i landet. Utenriksminister Antony Blinken sa denne uken at landet i tiden fremover vil konsultere med allierte og partnere i spørsmålet.

I Amnesty Norge merket de nylig et skifte i holdning blant mange utøvere:

– Bjørndalen har sagt at han ikke driver med politikk, men med idrett. Der ser vi nå noe helt annet blant unge utøvere, og spesielt i det siste: Unge fotballspillere. De forstår at de inngår i en politisk strategi. Vi så antydning til det hos Johannes Høsflot Klæbo tidligere i år også. Han virket imponert over fotballgutta, og åpnet for noe lignende selv i Beijing-OL, sier John Peder Egenæs.

– Norsk idrett har i flere år hatt et omfattende samarbeid om idrett med Kina. Er det også en form for sportsvasking?

– At Kina skal bli gode i idrett er en del av den store planen. Men på dette området er jeg mer ambivalent, blant annet fordi jeg vet for lite om hvordan utøverne velges ut. På den ene siden så kan det være positivt at unge kinesiske utøvere reiser utenlands og eksponeres for Norge. Men samtidig så avsløres de jo når en trener går inn på et tilfeldig bibliotek i Trøndelag og vil fjerne en bok om Falun Gong, sier Amnestys norske generalsekretær.