Nå er Premier League over, nå er Serie A over, det samme er La Liga og Champions League. Det er bare Tippeligaen igjen, i hvert fall som interesserer meg. Og landslagspausene. For det er merkelig, med en gang de største ligaene er over, så blir det plutselig veldig interessant med privatlandskamper.

For det er vel ingen som helst tvil om en ting; vi elsker å se på stjernene. Og det er vel ingen som helst tvil om enda en ting; Tippeligaen er ikke proppet med de aller største stjernene. Personlige gikk det ikke mange dagene etter at alle de store ligaene, og Champions League, var over, før jeg begynte å savne de aller største spillerne. Jeg nøt landslagspausen godt.

For det er noe med landslag. Stjerner som spiller på tvers av klubber møtes for å spille sammen. Til og med de største rivaler er nå gode venner og enda bedre spillere sammen. Se på Spania. Sergio Ramos i tospann med en av sine aller største fiender, Gerard Pique. De to spilte riktig nok ikke sammen mot Sør-Korea. Se på Belgia. Fellaini, De Bruyne, Hazard og Lukaku sammen. For meg som er entusiast av Premier League betyr dette på mange måter krig. Her lukter det blod og svidd gummi, men ikke på landslaget. Her er de plutselig bestevenner.

Nok om det, vi kan se litt på vårt eget landslag også. Først og fremst så finnes det noen rivaler der også. Det finnes de som står uke etter uke og slenger dritt til hverandre, uavhengig om de har spilt mot hverandre eller ikke. Hovland og og Forren sammen i midtforsvaret. En tidligere og en nåværende Molde-spiller. Ikke så kontroversielt det. Men se et hakk fram på banen. Der stiller Ole Sælnes, Markus Henriksen og Pål André Helland, Rosenborg-gutta. Dersom disse hadde møttes på Aker Stadion eller Lerkendal ville jo dette betydd slåsskamp før kampen i det hele tatt hadde vært blåst i gang!

Kampen mot Portugal vil vi vel helst legge i glemmeboka , for der var det ikke så mye å snakke om. Så skulle vi møte Island, enda et EM-klart lag. Og hva gjorde vi? Jo, vi rundspilte alle «sonene». Snakk gjerne om at Island kanskje ikke var helt på, men Norge gjorde uansett en kanonkamp. Så var det Belgia, i Belgia. Norges landslag er vel ikke de som er mest kjente for å vinne bortekamper, men fytti grisen for en kamp vi spilte. Berisha dunket inn et mål og det samme gjorde Joshua King, og det etter at Belgia hadde tatt ledelsen ved Romelu Lukaku! Hele den siste setningen høres ut som en løgn, rett og slett. Det er ikke til å fatte og begripe. Til tider herjet vi med et av verdens aller beste landslag. Det var helt ellevilt å se på. Men så skjedde selvfølgelig det som måtte skje, og Belgia fikk 2-2 og 3-2. Men vi skal ta med oss at vi gjorde en fantastisk god kamp.

Så hva nå? Nå kommer det en liten ferie for gutta i Tippeligaen. 1. juli sparkes det hele i gang igjen. I mellomtiden da? For et idiotisk spørsmål. Nå starter jo festen over alle fester. EM i Frankrike. Fotballsirkus. Galehus. Orgasme. Krig. Kjærlighet. Alt på en gang. EM i Frankrike, det gleder jeg meg til. Jeg får vann i munnen og kribling i føttene. Jeg skal virkelig kose meg. Hvem vinner? Jeg holder Frankrike som en favoritt, og så tror jeg Spania er revansjesugne. En av de to!