Idrettspsykolog Britt Tajet-Foxell er en av OL-håpenes viktigste støttespillere i jakten på suksess. Hun tar i bruk uvante metoder for å få utøvere til å prestere bedre.
Olympiatoppens London-baserte psykolog er et fenomen. Hun får utøverne til å utføre ting de ikke trodde de ville gjøre, og hun bruker rare metoder.
— I Rio fikk hun meg og Kristoffer (Brun) til å brøle ordet LETT ut av vinduet på hotellrommet vårt. Det var utrolig befriende, men så sikkert helt sykt ut, sier lettvekterroeren Are Strandli.
Han forklarer hvorfor de skulle brøle akkurat de fire bokstavene, fra 14. etasje nær stranden på Ipanema.
— Etter forsøksheatet jobbet vi for å sitte litt lettere i båten, så da var det et viktig ord.
Fjernstyrte Brun
Han og makkeren er tilbake i Norge med sine bronsemedaljer og roser Tajet-Foxell fordi hun hjalp dem til å få ut det siste.
— Som eksempel programmerer vi inn gode rotak i hodet, og erstatter dårlige. Jeg hadde en vond arm før OL-finalen, og da var hun helt ram på å fjerne sånne små mentale "gremlins" som hun kaller det. Etterpå så er det iallfall ikke lenger et mentalt problem, forteller Brun.
"Healingen" foregikk da de ble kjørt til rostadion på finaledagen, også gjennom sikkerhetssjekken. Tajet-Foxell var på mobilen.
Ofte samtaler hun med utøverne på telefon, direkte eller via meldinger. Terapien virker.
— Vi arbeidet også litt med tanken på å ta eierskap i OL, og ikke bli eid. Det er ganske stor forskjell faktisk. Om man eier OL, eller bare er en liten bit. Da er det lett å bli spist opp, sier Brun.
— Når jeg sier det sånn virker det ganske banalt, men Britt gjør dette med stor selvfølgelighet og karisma og er en svært klok dame, er roerens mening.
En pest og en plage
Hun var «hatet» av roeren Olaf Tufte før han begynte å «elske» henne. Etter OL i Sydney i år 2000 begynte de samarbeidet. Under VM i Luzern i 2001, tok han gull i singlesculler. I løpet av kort tid hadde Tufte endret oppfatning av hvirvelvinden
Tajet-Foxell har jobbet med norske toppidrettsutøvere siden 1999. Hun nekter å se dem konkurrere. Da Tufte ble olympisk mester i Beijing i 2008, satt hun i en drosje på vei til Silkemarkedet.
— Jeg vil evaluere med blanke ark. Da kan jeg lese utøveren mye tydeligere, forteller Olympiatoppens viktige støttespiller, som har vært med på OL-laget.
Utøverne må i «rettssak»
— Det tar litt tid å fordøye måten hun jobber på, men så ser man at det funker, sier Tufte.
Veteranen fra Horten forteller at psykologen kjører «rettssak» mot idrettsutøverne, for å plukke fra hverandre tankene deres og motbevise alt de kommer med.
— Hun feilsøker hodet og kroppen. Det hun leter etter er feilmeldinger og negative ting en utøver gir seg selv, som hvis man klager på en skade. Hun ber meg lukke øynene og late som om jeg er en del av den skadede biten. Jeg vet det høres barnslig ut, men det virker, sier den dobbelte olympiamesteren, bronsegutt i Rio.
Hvilket dyr er du?
Tajet-Foxell bruker ofte bilder av dyr, eller en maskot, slik at utøverne kan identifisere seg med dyrets egenskaper. Det er utøverne som velger symbolet. Langrennsløper Therese Johaug er en snøleopard, tidligere skihopper Anders Jacobsen var et jagerfly. Tufte ble tiger.
— Det er et flott dyr med bra egenskaper og lynne, kommenterer han.
Are Strandli er kongeørn, Kristoffer Brun valgte araberhesten.
— Jeg gikk for den, fordi den er kraftfull, majestetisk, elegant, vill, viril. Et dyr representerer ofte noe flott, majestetisk, elegant og kraftfullt, legger Brun til.
— Jeg får stadig vekk bilde av en tiger. Eksplosivitet, skarphet og blikk er tigeren et godt bilde på, forteller håndballmålvakt Kari Aalvik Grimsbø.
- Hva er det rareste hun har bedt deg gjøre?
— Det er å rope høyt til meg selv igjen og igjen og igjen. Det høres jo på ett sett litt merkelig ut, men det har god effekt, sier trønderen, som også benytter triggerordet regnbue. Kanskje finner hun en skjult gullskatt under regnbuen?
— Det handler for øvrig om å visualisere i forskjellige situasjoner. Klarer du å slippe deg løs, spør hun om hva du føler og ser og så jobber vi ut derifra, sier Kristoffer Brun.
— Det handler mye om å skille mellom bredt og smalt fokus for å optimalisere prestasjonene, opplyser Strandli. Han synes det er spennende og utrolig gøy å samarbeide med den fargerike vinden.
— Og vi bruker humor. Det kan bli mye latter, sier han.
Hun gir seg ikke før de aktive og hun selv føler at det de jobber med sitter.
— Jeg maser frem og tilbake til vi har slått spikeren på hodet, sier hun.
Vil gjerne bryte grenser
— Etter konkurransen sender de meg en evaluering på få linjer, med de tingene de vil jobbe med fremover. Det kan være "stivnet på 1000 meter", opplyser hun.
— Det gjør vi i hver eneste samtale. Utøverne kjenner det, jeg kjenner de. Jeg spør meg selv om vi kan gå lenger, kan vi finne smutthull?
Tajet-Foxell konkluder selv: - Det er nesten alltid mulig.
Hun sier at hun oversetter prestasjoner til språk og så legger partene til kreativitet.
— På den måten blir det mestring, et skaperverk. Behandlingsmetodene mine kan virke banale og enkle nettopp fordi de er forankret i komplekse, psykologiske dimensjoner.