Suarez startet sesongen som en hatet mann. Han avsluttet den med å avgjøre den aller største finalen.

Han vil resten av livet bli husket som fotballspilleren som bet. Men Luis Suarez bør også huskes for den gode fotballspilleren han er.

Juventus 1–3 Barcelona

For et snaut år siden satte Luis Suarez tennene i Giorgio Chiellini under VM i Brasil. Nå satte han og lagkameratene tennene i klubbfotballens mest ettertraktede trofe. Til slutt sto Barcelona der som seierherrer, og igjen ble trioen på topp det som avgjorde.

To lag som jaktet på en trippel. Begge hadde vunnet både serie— og cupgull på hjemmebane før turen til Olympiastadion i Berlin.

Luis Suárez feirer vinnermålet i finalen. Foto: REUTERS

Ingen tvil om hvem som var favoritt. Barcelona-trioen Messi-Suarez-Neymar var garantien for spansk seier – på forhånd.

Oppkjeftig

Men Juventus var herlig oppkjeftig ifra start av. Presset høyt og tvang frem en corner etter et drøyt minutt. Akkurat måten å møte Barcelona på – eller? Det tok tre og et halvt minutt, og så var Barcelona der de var ventet å være: I føringen.

Det startet med en crosspasning fra Lionel Messi, og tre trekk senere lå ballen i nettmaskene bak Gianluigi Buffon. Men det var hverken Messi, Neymar eller Suarez som scoret eller hadde den målgivende pasningen. Var det virkelig mulig? Ifølge statistikerne i Opta har ikke det skjedd i en Barca-goal siden i februar.

Etter en skade i serieavslutningen var Andrés Iniesta et usikkerhetsmoment i dagene opp mot kampen, men balleleganten var i startoppstillingen, og viste sin appetitt for storkamper. Det var han som slo den målgivende pasningen. Han har hatt målgivende i to Champions League-finaler tidligere.

Ivan Rakitic, som mange sikkert husker fra da Norge fikk 1–5 i EM-kvalifiseringen mot Kroatia, fikk æren av å avslutte et angrep av ypperste klasse.

Buffon-klasse

Spenningen kunne egentlig vært ødelagt bare noen få minutter senere da Dani Alves fyrte av et kanonskudd som hadde overlistet 99 av 100 keepere.

Men denne gang var det superveteran Gianluigi Buffon som sto der. Han var på vei mot høyre, men fikk slengt ut den venstre armen og stoppet skuddet. Du verden så flott også en redning kan være! Og så viktig!

Gianluigi Buffon var med 37 år og 129 dager den syvende eldste spilleren gjennom tidene i en Champions League-/serievinnercupfinale. Øverst på den listen rager en legende fra samme klubb: Dino Zoff var 41 år og 86 dager under finalen i 1983. Juventus stilte ikke akkurat med noe juniorlag i gårsdagens finale. En snittalder på 30 år og 153 dager forteller om erfaring og står godt til det italienske lagets kallenavn: ”Den gamle dame”.

Det ble mye rygging for Juventus i starten, men utover i den første omgangen klarte italienerne å komme litt høyere på banen. Noen brukbare kontringer klarte de også å organisere, men mer enn brukbare var de ikke. Barcelona-offensiven ble mindre og mindre synlig, det samme gjorde mannen vi ventet skulle trylle: Messi var nesten usynlig.

Den andre omgangen startet som den første. Barcelona trillet ball og scoringen kom tidlig. Men denne gang til Juventus.

Scoret for Real Madrid

I fjor var Alvaro Morata med på å vinne Champions League med Barcelonas erkefiende Real Madrid. Da var han innbytter og fikk spille de siste 11 minuttene av ordinær tid pluss ekstraomgangene. I går, på ærverdige Olympiastadion i Berlin, fikk spanjolen være med fra start. Han gjorde til tider livet surt for Barcelona-forsvaret og var på rett plass da Marc-Andre ter Stegen måtte gi en retur på et skudd fra Carlos Tévez.

Morata scoret også mot Real Madrid i begge semifinalene på vei til denne finalen. Da jublet han ikke av respekt for sin gamle klubb. Han har tross alt vokst opp hos "de kongelige" i den spanske hovedstaden. Det gjorde han mot Juventus – helt hemningsløst.

— Jeg skal prøve å score mot Barcelona for jeg vet hvor mye det vil bety for fansen til Real Madrid, sa Morata før kampen.

Scoringen tente Juventus-spillerne. De vant de fleste duellene og skapte gode sjanser. Skulle de ikke også hatt et straffespark da Pogba ble dratt ned av Dani Alves? Det kunne se slik ut.

Men så var det de tre herrene på topp for Barcelona da. Da hadde kanskje ikke vært så synlige, men man vet at de alltid leverer varene til slutt. Pogba hadde nesten ikke rukket å reise seg og sluttet å rope på straffespark da Messi fintet seg fri og skjøt. Denne gang kunne ikke keeper Buffon gjøre mer enn å dytte ballen ut til venstre og rett til Luis Suarez. Mannen fra Uruguay var bitende effektiv; pang opp i nettet, og det skulle vise seg å bli den avgjørende scoringen.

Tredjemann i trioen, Neymar, viste seg frem like etterpå og headet inn 3–1. Heldigvis så en våken måldommer at brasilianeren headet ballen via sin egen hånd og i mål.

Juventus spurtet godt, men katalanerne klarte å holde unna, og sannelig dukket ikke Neymar opp og scoret et gyldig mål på overtid.

Dermed ble det spansk seier i år som i fjor, og mot slutten fikk en av klubben virkelige maestroer velfortjent spilletid. Xavi spilte sin aller siste kamp for klubben og fikk den avslutningen han fortjente.