Statuen av Jock Stein er noe av det første som møter deg når du går inn hovedinngangen til praktfulle Celtic Park. Den legendariske manageren som ledet klubben til ikke bare å bli best i Skottland, men også best i Europa, kunne kanskje skremt de fleste av sine etterfølgere. Men mannen som sitter foran oss i fjerde etasje virker langt fra skremt.
En ting er at Ronny Deila forsikrer oss om at han gleder seg til kampen i morgen. En helt annen ting er at han har et kroppsspråk som utstråler det samme.
Vi har snirklet oss opp trappene forbi bilder av gamle helter, spillere og lag som har hentet triumfer. Vi er mange. Seks tv-stasjoner og rundt 30 skrivende journalister forteller om en stor interesse for det.
Mannen som sitter foran oss i grønn t-trøye og olabukse virker uberørt av oppstyret. Han ser en skotsk reporter direkte inn i øynene og kan ikke la være å bryte ut i latter da han blir spurt om det er viktig for Celtic å være i Champions League.— Du har spurt meg om det hver eneste uke siden vi røyk ut i fjor. Du vet nøyaktig hva jeg kommer til å svare.
Replikken utløser spontan latter. Atmosfæren i det store, men litt sterile møterommet med grønne stoler er avslappet.
Sjefen selv vet bedre enn noen av oss andre at i morgen kveld ikke er en helt vanlig kveld. Han beskriver det som sin egen guttedrøm å trene et lag i CL, men han vet også at han har supportere og klubbledelse som både forventer og forlanger at dette er sesongen der den gigantiske klubben skal være tilbake i det mest fornemme selskap.
Han viser ikke med en muskel i ansiktet tegn til å merke det presset, og svarer høflig på mange alle spørsmål på engelsk, svensk og norsk, mange av dem til forveksling like hverandre. Tre timer senere er det ny seanse. Samme rom, samme stol, ny trener, men samme smittende energi.
Åge Hareide er vant til pressekonferanser, også de foran kamper med stort oppbud av journalister. Vi som har opplevd ham på en del av dem aner ganske snart at vi har fått motivatoren Åge foran oss.
Lyseblå treningsdress, avslappet, smilende og tilsynelatende særdeles harmonisk starter han med å parere lekent et spørsmål om han vil være misfornøyd med uavgjort i morgen med en smittende latterkule.
Etter hvert blir latteren en fast følgesvenn, men det er også en annen del av ringreven som viser seg fram.
Han har en energi som fyller rommet. Han er framoverbøyd, snakker med begge armene, knytter nevene og teller på fingene når han ramser opp samtlige av sine egne spillere i et overbevisende forsøk på å forklare hvorfor de ikke har noen grunn til å føle seg underlegne Celtic.
Temperaturen stiger enda et lite hakk når han med glød i øynene forteller om hvor få av supporterne og media som virkelig trodde på muligheten for avansement etter 0-2 i første kamp mot Salzburg, og hvor deilig det var å vise at det var mulig.Han er personlig, svarer gjerne den som stiller spørsmålet med navnet hans, viker ikke en millimeter med blikket.
Et døgn før 60.000 mennesker skal omkranse banen på andre siden av veggen der vi sitter har vi møtt to trenere i perfekt harmoni, sikre ikke bare på at de selv duger, men også trygge på mannskapene sine.
I morgen kveld kan noe av det være endret for én av dem.
Hareide hyller Deila: - Har gjort en fantastisk jobb
Deila før Hareide-duellen: - Dette er ikke Norge mot Norge