Sloveneren slo nederlenderen Michael van Praag ble med utklassingssifrene 42–13 i onsdagens valg i Athen. Den til nå ukjente juristen får imidlertid en langt tøffere utfordring når han nå vil ha omgjort det omstridte vedtaket om ny struktur for Champions League.
Styret i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) bestemte nylig at de fire største nasjonene skal ha fire plasser hver i turneringen som har 32 lag. De 47 minste fotballandene får fra 2018 kun fem plasser å kjempe om.
Misnøyen rundt om på kontinentet er enorm over beslutningen mange mener ble tvunget frem av at de største klubbene truet med å bryte ut og danne en egen superliga i konkurranse med UEFAs pengemaskin.
— Vi ble aldri informert skikkelig, sa Ceferin onsdag.
— Først og fremst må vi sette oss ned og se på avtalen og hva vi kan gjøre med den i fremtiden.
En krevende utfordring
Karen Espelund, som ikke ble gjenvalgt til en ny periode i UEFA-styret i mai, sier det er liten tvil om at majoriteten av UEFAs medlemmer er sinte over vedtaket som ble presset frem av interesseorganisasjonen European Club Association (ECA).
Ledere fra de mindre landene raser over at styret ikke ventet til etter gårsdagens presidentvalg med avgjørelsen. UEFA drøyde lenge med å velge ny president etter at Michel Platini ble suspendert for snart ett år siden.
- Hvordan kan styret bestemme noe som er så i strid med det mange av medlemslandene vil?
— Det viser første og fremst at det har vært et maktvakuum i UEFA som ECA har utnyttet. Det tror jeg de aller fleste har vært misfornøyd med. UEFA hadde trengt en tydelig ledelse som sto opp og tok kampen.
- Er det i det hele tatt realistisk å utfordre klubbene og få vedtaket omgjort?
— Dette er krevende. Jeg håper det er et styrket UEFA som viser autoritet og kraft mot ECA. Cefering har fått et tydelig mandat av kongressen til å se på dette på nytt.
BAKGRUNN:
Norges favoritt vant: Ceferin er ny UEFA-president
Vil gjøre forskjellene mindre
Slovenia er et lite land hvor innbyggertallet er under halvparten av Norges. De mindre landenes innflytelse var et av de viktigste punktene da Norges Fotballforbund argumenterte for hvorfor de stemte på Ceferin.
De økonomiske forskjellene i europeisk fotball blir bare større og større. Bare på den siste TV-avtalen for Premier League ble solgt for nesten 60 milliarder kroner.
Et av Michel Platinis tiltak for å minske forskjellene var de såkalte Financial Fair Play (FFP)-reglene som satte grenser for hvor stort underskudd en klubb kan ha, og hvor mye penger eierne kan putte inn i driften.
Reglene ble imidlertid utvannet etter press fra storklubbene. Nå varsler Ceferin at han vil ta opp kampen på nytt.
— FFP bør håndheves strengere fordi gapet mellom de rike og de fattige bare blir større og større. Vi har mye å gjøre.
KOMMENTAR:
Et kaldt gufs fra en altfor nær fortid
Må ha styreforankring
Espelund mener det er viktig at Ceferin velger en annen måte å fylle presidentembetet på enn hva vi har sett i FIFA og UEFA de siste årene. Sepp Blatter og Michel Platini var utøvende presidenter, som satte i sving ting på egen hånd uten at det nødvendigvis var forankret i styret.
— Vi må være veldig tydelig på at det er styret som beslutter, og administrasjonen som utøver, sier Espelund, og viser til Platinis forgjenger, svensken Lennart Johansson som et godt eksempel på hvordan en slik organisasjon bør ledes.
Presidentvalg i UEFA: Ceferin den store favoritten