AMSTERDAM: Henrik Ingebrigtsen leverte en fenomenal langspurt på 5000 meter. Bare for å bli stående igjen med den forferdelige fjerdeplassen — 1/100 fra gullet! Uten tvil den sureste fjerdeplassen i friidrettshistorien.
Tidenes jevneste 5000 meter falt ikke heldig ut for Henrik Ingebrigtsen. Da rykket gikk 600 meter fra mål lå han for langt bak og tapte meter til tetgruppen.
En fenomenal spurt der Sandnes-gutten plukket løper for løper hadde nær gitt gull. Det gikk i stedet til Ilaf Fifa fra Spania - et bra navn å ha på en kveld det også er fotballfinale. Adel Mechaal sørget for dobbelt spansk, mens bronsen gikk til Richard Ringer fra Tyskland. Alle de tre hadde samme tid, 13.40,85! 1/100 bak kom Ingebrigtsen.
Norge ba om sjekk av målfoto
Sportssjef Ronny Nilsen og pappa Gjert Ingebrigtsen hadde først problemer med å godta målfotoet, der noen bøye frem hodet og andre brystkassen.
— Er det hodet som teller, er han på tredje. Er det brystet, så er det andreplass. Men jeg er vel ikke alltid objektiv, sa Gjert med et smil.
Nilsen stakk inn i det tekniske rommet for å sjekke målfotoet, men måtte bare innrømme at tolkningen var riktig. Men Henrik var ikke et helt 1/100 bak. Det handlet om tusendeler!
Pappa ville ha svar
— Jeg må få en forklaring på hvorfor han lå så langt bak da spurten startet, fortsatte pappa - og var ikke helt fornøyd med det taktiske.
— Spurten begynte vel ved 600 meter. Ved 400 meter ble det en luke. 300 meter før mål måtte jeg ut og rundt. Så løp jeg det jeg visste ville holde til mål. Jeg trodde jeg hadde tatt medalje, sier Henrik Ingebrigtsen, som kostet på seg en fleip etter den bitre fjerdeplassen.
— Jeg skal fortsette å satse 1500 meter. Blir jeg slått av lillebror, løper jeg 5000 meter også.