— Det er viktig med kvinnelige forbilder for å få unge jenter til å satse. Slik er det også ellers i livet, sier snowboardkjører Helene Olafsen.
Da Tove Paule sa takk for seg som president i Norges Idrettsforbund i 2011, var det en eventyrlig drive i utviklingen for å få kvinnelige toppledere i idretten.
Det var 13 kvinnelige særforbundspresidenter av 54. * Det var 12 generalsekretærer, og nummer 13 var på vei inn.
Det var seks kvinnelige idrettskretsledere av totalt 19. * Seks kvinner av totalt 11 ble i 2011 valgt inn i Idrettsstyret det året.
Nå viser det seg at antallet kvinnelige særforbundspresidenter er nesten halvert, fra 13 til syv. Flere av dem som fremdeles sitter, har informert sine valgstyrer om at de ønsker avløsning ved neste særforbundsting.
I de andre lederstillingene er det status quo.
Idretts-Norge vil ha Sigbjørn Johnsen
Ekstraordinære ting
— Idrettsstyret har i denne perioden løftet og håndhevet NIFs lov 2–4 om Kjønnsfordeling i den grad at enkelte særforbund faktisk har måttet avholde ekstraordinære ting for å innfri kravet om kjønnsfordeling og forholdsmessig sammensetning av styret. Vi har imidlertid intet mandat til å påvirke hvem den demokratiske forsamling velger som sin president. Jeg håper jo at vi fremover vil se en mer representativ forsamling med minst 40 prosent av begge kjønn blant topplederne, sier avtroppende idrettspresident Børre Rognlien.
Norges Gymnastikk- og Turnforbund er det eneste som har byttet fra mann til kvinne i denne perioden. Det betyr altså at syv forbund har gått den andre veien.
— Det var ikke vanskelig for meg å si ja da jeg ble spurt. Jeg har hatt nesten hele livet mitt i denne organisasjonen. Hos oss er de egentlig et problem å få tak i menn, sier forbundspresident Kristin Gilbert.
— Det er jo mange kvinner som driver idrett, og antallet kvinnelige ledere bør også speile det, sier Gilbert som også presiserer ansvaret til valgkomiteene.
— Dette er et frivillig verv, noe man gjør ved siden av sivil jobb. Og det kan være tidkrevende. Nå er jeg i den situasjonen at jeg ikke har barn hjemme som krever noe av min tid. Et slikt verv kan være krevende ved siden av morsrollen, men det bør egentlig ikke være noen forskjell om du er kvinne eller mann, påpeker Kristin Gilbert.
Problemstilling på årsmøte
Likestilling var oppe som en problemstilling på siste årsmøte i Særforbundenes Fellesorganisasjon. Det forteller organisasjonens leder Yngve Hallén som også er president i Norges Fotballforbund (NFF).
— Vi synes dette er utfordrende, og jeg mener vi må være mye tydeligere på kvotering. Om nødvendig må vi bare stoppe prosesser for å sørge for at vi får nok kvinner inn i styrene. Der vil de få erfaring, noe som igjen fører til at de tar lederstillinger, mener fotballpresident Hallén.
I hans forbund består styret av fire kvinner og fire menn. Det er første gang i historien at det er like mange kvinner som menn der.
— Men vi er nok fremdeles ganske langt unna en kvinnelig president. Jeg tror mange kvinner tenker mer på det å bevare integriteten. Mange av oss orker kanskje ikke å gå på akkord med vår integritet over tid, sier Mette Christiansen som er første visepresident i NFF.
Ny generasjon?
— Det finnes mange flinke kvinner, men det er nok ikke slik at kvinner blir spurt først. Man må lete litt mer for å finne kvinner, de er ikke like selvsagte som mange menn. Jeg tror noen kvinner tenker: Er det verdt prisen? mens noen menn vil ha lederstillinger for enhver pris, sier Christiansen som til daglig er lærer i ungdomsskolen.
— Jeg håper at det nå kommer en yngre generasjon som er oppdratt i en litt annen kultur, som er oppmuntret til å ikke se så mange begrensninger, legger hun til.
Cecilia Flatum har sittet som president i Norges Snowboardforbund i seks år og hatt styreverv i 12. Foran forbundstinget senere denne måneden har hun bedt om avløsning:
— Da blir det jo dessverre én mindre, men jeg har en krevende jobb ved siden av, og er nettopp blitt mamma til tvillinger. Vi har behov for mangfold når det gjelder både kjønn og etnisitet. Jeg har sittet i flere valgkomiteer og vet at det er krevende å finne kvinnelige kandidater. Da jeg ble spurt, svarte jeg først nei, nei, nei og møtte egentlig meg selv i døren. Men så tenkte jeg at hvorfor i all verden skulle ikke jeg klare det? Vi kan, akkurat som menn. Og det er jo bare å se seg rundt, alle jo ikke Guds gave til idretten.
— Vervet tar tid, og det kan være ubehagelige ting både internt og i media. Men det er en hjertesak man brenner for, og blir nesten som et narkotikum, understreker Flatum.
Ida F. Sønju er inne i sin andre periode som president i Norges Squashforbund, et forbund som for noen år siden hadde både kvinnelig president, visepresident og generalsekretær.
— Mitt forbund er ganske lite, men det hender det stormer hos oss også, og vervet kan nok være tidkrevende. Jeg har ikke fulltidsstilling ved siden av, og har dermed kapasitet til dette vervet. Jeg synes det er spennende å kunne gjøre en forskjell og promotere idretten. Det er viktig at de som mener noe også går inn og tar ansvar, sier Sønju som har gitt signaler om at åtte år er lenge nok og at andre bør få sjansen.
Forbilde
- Føler du deg som et kvinnelig forbilde?
— Ja, absolutt. Men det er viktig at man har lyst til å gjøre en god jobb og ikke bare blir kvotert inn fordi man er kvinne. Jeg må jo si at da vi var mange kvinner kunne det bli mye prat, forteller Sønju og ler.
Snowboardkjører Helene Olafsen tror noe av forklaringen ligger i at jentene begynner tidlig å snakke seg selv ned.
— Vi tror aldri vi er gode nok, eller pene nok. Vi i snowboard har lenge hatt kvinnelige ledere, og det har fungert helt utmerket. Jeg ser ikke for meg at jeg selv kommer til å sitte i styret i snowboardforbundet, men kunne gjerne tenkt meg en lederstilling eller en annen rolle innen idrett på et tidspunkt etter utøverkarrièren, forteller hun.
Utdanningstilbud
Børre Rognlien peker på at norsk idrett har et omfattende utdanningstilbud for tillitsvalgte ledere.
— I programmet for yngre ledere er kjønnsfordelingen tilnærmet 50-50, med svært mange dyktige og kvalifiserte unge ledere av begge kjønn. Vår utfordring fremover vil være å sørge for at alle disse fortsetter å ta lederverv i idretten, også de mest krevende.
— Norsk idrett, som samfunnet for øvrig, er tjent med et mangfold av egenskaper og kompetanse. Det er svært uheldig hvis kvinner eller yngre ledere kvier seg for å ta de øverste ledervervene i sine organisasjoner, og dette bør nok være et område for det nye idrettsstyret å se nærmere på. På den positive siden ser vi at mens det i 2006 kun var to kvinnelige kretsledere, er nå 6 av 19 styreledere i idrettskretsene kvinner. Men disse tallene vil variere fra år til år. Målet til NIF og særforbundene må være å få opp antallet kvinnelige ledere på det nivået som representerer medlemsmassen, sier Rognlien.