Det er ikke ofte du hører noen i Oilers forklare at vi tapte fordi vi var slitne, det pleier aldri å være et tema.

Vi har en bred stall og bruker den til å slite ut motstanderne våre med et høyt tempo som vi klarer å holde over tid. I tillegg vet vi at vi er godt trent (vant Ironmankonkurransen før årets sesong) og vi vet at hvis vi føler oss slitne, må de lagene som bruker færre spillere enn oss i hvert fall være det.

Men i det siste, med det tette kampprogrammet, skader og suspensjoner, har det blitt mye for de som har måttet bære lasset. Vi spilte for eksempel flere kamper på rad med bare fem backer. Det sier seg selv at det sliter på dem som i tillegg spiller både over— og undertall.

Vi skulle jo gjerne ha sett at det holdt helt inn og tatt tre poeng mot Storhamar, men sånn ble det nå ikke. Storhamar har veldig gode ferdigheter om vi gir dem tid og rom til å finne hverandre, og det fikk de sist kamp. Når du legger til den gigantiske isflaten de har der oppe med at vi ikke hadde de piggeste kroppene, så blir det vanskelig. Vii ble hengende litt på etterskudd hele veien. Men når det er sagt så tar vi likevel ett poeng på bortebane mot et godt lag på ren vilje og god arbeidsinnsats.

Debutantboom

Det har vært en liten debutantboom i Oilers den siste tiden. Flere av de lokale ungguttene har fått prøve seg i andres fravær, og de har gjort det veldig bra. Det eneste er at jeg begynner å føle meg veldig gammel når disse 16-åringene kommer opp for å debutere. Da må jo de gamle gutta på laget føle seg som pensjonister.

Snorre Hallem hadde til og med allerede rukket å debutere og score sitt første eliteseriemål før disse guttene ble født. Ungguttene skal ha for at de er ydmyke og hjelper til med det som trengs, men det går jo ikke an å mimre med dem. De er jo så mye yngre enn oss at når vi mimrer fra barndommen, har de ikke peiling på hva vi snakker om. Ikke husker de Sesam Stasjon, fordi det ble tatt av luften da de var to-tre år gamle. Turtles (Teenage Mutant Ninja Turtles) hadde de bare hørt om, men de kunne ikke navnet på noen av de. Teletubbies, det kan de dog, det husker de. Se opp Stavangerfolk, teletubbiegenerasjonen av Oilersspillere er på innmarsj.

Se opp Stavangerfolk, teletubbiegenerasjonen av Oilersspillere er på innmarsj.

Petter Røste Fossen fikk som kjent seks kampers karantene for sin takling mot Frisk Asker. Jeg gidder ikke å legge meg oppi det fordi det fører umulig noe godt med seg for meg hvis jeg går ut og kritiserer, men jeg synes det var litt strengt. Det som var litt morsomt var at etter denne episoden fikk Røste Fossen en melding på telefonen sin fra en som tydeligvis ikke likte taklingen og hadde et behov for å markere seg. Det stod: «Den taklingen du gjorde var galskap!!! Nå må du legge opp, Røste Fossen.»

I tillegg hadde vedkommende skjult nummeret sitt slik at det ikke gikk an å spore det opp. Petter bare lo i det han viste meg det. Hvorfor legge inn arbeidet for å finne frem nummeret til noen, og så skjule ditt eget nummer for å skrive noe så unødvendig som det der? Hvorfor gadd du i det hele tatt å gjøre det? Da kunne du like så godt bare latt være. Kom igjen kompis, du er bedre enn det her.

Velfortjent opphold

Vi har tatt oss et lite velfortjent opphold nå som det er OL, men det gjelder ikke alle i Oilers. Henrik Solberg reiser i dag til Sotsji som deltaker i OL. Jeg skal se etter deg på åpningsseremonien på fredag, så du må vinke godt når du går utpå der.

Jeg har fått med meg at det har vært en del problemer med innlosjeringen i deltakerlandsbyen i Sotsjii. Vannet i springen er vistnok så skittent at du ikke kan vaske deg i ansiktet en gang. Vi får håpe at dette er i orden til de norske utøverne er på plass slik at det ikke er noe som påvirker den norske medaljefesten det pleier å være i et vinter-OL.

Lykke til Henrik, og husk at du skal ta med en souvenir hjem til meg.