Trøye nummer 10 skal ikke pensjoneres når jeg slutter. Alle barn skal kunne drømme om å spille med en trøye, som i 113 år har vært båret av fantastiske spillere.
Draktnummeret i en klubb forteller ofte en historie om klubbens identitet, og den forteller ofte hvilken type spiller klubben ser etter for de ulike draktnummerne. Symbolikk er kanskje et riktig ord å bruke.
Som draktnummer 7, i Liverpool eller Manchester United, hvor store spillere som Keegan, Dalglish, Beardsley og nå Suarez i Liverpool og Manchester United med spillere Best, Robson, Cantona, Beckham og Cristiano Ronaldo har båret trøyen med storhet og verdighet.
I Real Madrid og Barcelona har nummer 10 trøyen symbolisert stjernene i generasjoner, fra Puskas, Netzer, Zidane, Seedorf, Figo og Özil i Real Madrid til Maradona, Rivaldo, Laudrup, Romario, Ronaldinho og nå Messi, i Barcelona. Denne listen kunne vært mye lengre, både hos de omtalte klubbene, men også hos andre klubber hvor legender har satt spor etter seg.
For Juventus har mange fantastiske spillere båret det samme draktnummeret som Alessandro Del Piero. Her er noen av dem.
Omar Sivori, fra 1957 til 1965, 254 kamper og 167 mål.
Italiensk/argentinske Sivori omtales som 50— og 60-tallets Diego Maradona. Han hadde en fantastisk teknikk, godt venstreben og var svært målfarlig. En playmaker og avslutter. Entertainer og publikumsspiller. Spesialitet: Tunneler. Minst like virkningsfullt da som nå, i en tid andreforsvarerrollen ikke var like bevisstgjort.
Liam Brady, fra 1980 til 1982, 76 kamper og 15 mål.
Iren Brady spilte ikke så lenge i Juventus, men huskes for sin eleganse og sitt milimeterpresise venstreben. Brady er en av de beste midtbanespillerne som kommer fra Storbritannia. Google FA-cupfinalen mellom Arsenal og Manchester United fra 1979 for å få noen smakebiter. Brady vant to seriemesterskap på to sesonger, og han avgjorde mesterskapet i 82 da han ble matchvinner.
Michel Platini, 1982 til 1987, 224 kamper og 104 mål.
Franske Platini kledde den sorte og hvite stripede drakten bedre enn de fleste. Han var et midtbanegeni som var med å endre måten Juventus spilte fotball på. Platini vant alt med Juventus, og mange rangerte ham som verdens beste midtbanespiller på midten av åttitallet. Fantastiske pasninger, frispark og mange skårede mål, gjør Platini til en av tidenes beste spillere.
Roberto Baggio, fra 1990 til 1995, 200 kamper og 115 mål.
Rollen til Baggio var innovativ. Nyskapende. Han ble bindeleddet mellom spissen og midtbanen og var kreativ i det såkalte mellomrommet, rommet mellom motstanderens forsvar og midtbane. Fotballforståelse, teknikk og smarte pasninger samt mange mål ble varemerket. Roberto Baggio var suveren en mot en offensivt og Michel Platini utbrøt, etter å ha sett Baggio spille, han er en perfekt 9 1/2. Baggio kunne også spille spiss eller bekle en rolle på kanten. De beste spillerne er fleksible.
Mr. Juventus. Alessandro Del Piero, fra 1993 til 2012, 705 kamper og 290 mål.
Her er det bare å ta av seg hatten for en klubblegende. Da Del Piero takket av i Juventus-drakten forrige sesong, var det etter strake 19 sesonger i én og samme klubb. For mange unge supportere var Juventus synonymt med Del Piero. Og omvendt. Diego Maradona har uttalt; — Jeg elsket å se Del Piero spille på grunn av hans spilleglede og kreativitet.
Det er vel i grunnen en attest god nok. Alessandro Del Piero opplevde absolutt alt med sitt kjære Juventus. Det gjør jo heller ingenting at mannen er sympatisk som få og viser det gjennom et stort sosialt engasjement.
Urørt
Nummer 10-trøyen i Juventus har forblitt urørt siden Alessandro Del Piero besluttet å gi seg i klubben. Det utløste diskusjoner om hvorvidt klubben skulle frede drakten for bruk av fremtidige spillere. Del Piero selv var tydelig på at det ikke måtte skje, til det er det for mye symbolikk og historie rundt trøyen.
Carlos Tévez var ikke snauere enn at han overtok spillertrøye nummer 10 etter legenden Diego Maradona i Boca Juniors. Og han ville overta trøyen etter klubblegenden Del Piero. Tévez beroliget supporterne med å si: — Jeg kommer til å løpe mye mer i Italia enn i England. Om ikke annet så er det en god start. Mye løping er selvsagt ikke nok, kravet til kvalitet vil selvsagt også være til stede, for en som påtar seg å bære arven og den stolte tradisjonen videre.
Beskjed fra Del Piero
Alessandro Del Piero hadde bare et budskap til Tévez, da han fikk høre at argentinerne skal prøve å bringe fotballarven videre i den ikoniske drakten: «Bær den med kjærlighet.»
Kjærligheten alene er ikke nok mot Real Madrid, som har en fryktinngytende sterk tropp. Og en ekstremt dyr tropp.
Kanskje, når status skal gjøres opp for sesongen, er 90 millioner norske kroner betalt for arbeidsjernet, generatoren Carlos Tévez, en "latterlig lav" sum sammenlignet med ufattelige 800 millioner for Gareth Bale. Du får med andre ord nui Carlos Tevez for én Gareth Bale.
Bale har ikke vunnet noe som helst ennå, kun fotballhjerter, og det er da noe, men Tévez kan tross alt vise til fire seriemesterskap i tre forskjellige land og Champions League-seieren fra 2008, som han vant sammen Cristiano Ronaldo i Moskva for Manchester United.
Forventer dominans
Nå møter de to stjernene igjen. Ronaldo mot Tévez. I duell for hver sitt lag. Denne gangen kan ikke Tévez vise noen nåde, eller tillate at CR7 spiller hovedrollen.
I beste nummer 10-tradisjon så forventer fansen at Tévez er den dominerende og bærende, spilleren.
Fansen til Torinoklubben er langt fra like sikker på argentinerens kvaliteter som Tévez selv er. Noen av dem bruker også historikken i mot ham. Tévez har spilt for fem klubber på sju år, han har satt sine egne behov foran klubber, truet med å legge opp som 28-åring, og til og med nektet å komme inn som innbytter i kamp. Tevez har skiftet fra fra en byrival til en annen (United til City) og han utvidet sommerferien i Argentina med tre måneder uten klubbens tillatelse. Carlos Tévez har aldri lagt skjul på at han er en livsnyter, noe som har fått vekten hans til å svinge som en jojo. Formen også.
Tévez
Manager Antonio Conte er svært godt fornøyd med sin nye nummer 10. Starten har vært god. Tévez har visst seg svært spillesugen og setter en standard på treningsfeltet og i kamp. Tévez er en utypisk nummer 10 i Juventusdrakten, mindre playmaker, mer en fighter som omtrent løper sokkene av seg hver gang han snører på seg fotballskoene. Det hjalp også på at han skåret et mål i alle sine tre første kamper for sin nye klubb, og antallet mål, i skrivende stund er mer enn doblet siden da.
I returkampen mot Real Madrid hjemme på Juventus Arena må Tévez og Juventus prestere på sitt absolutte maksnivå, om drømmen om sluttspill i Champions League skal holdes ved like.
Rotet seg bort
Poengene de rotet bort med uavgjort borte mot FCK i København og hjemme mot Galatasaray må tas igjen, og det mot Real Madrid. Resepten er som hjemmekampen mot Chelsea forrige sesong: Knalllhard fighting om hver eneste ball, over hele banen i 90 minutter. De må våge å legge Real Madrid under press, spille offensiv fotball, og Juventus må ha en plan for hva de skal gjøre når de mister ballen. Umiddelbar gjenvinning er et stikkord når de mister ballen, hvis ikke kan de bli kontret i senk av målkåte Cristiano Ronaldo. Også i denne fasen av spillet blir Carlos Tévez viktig, han er en glimrende førsteforsvarer, som beinflyr til ballfører, og oppholder motstanderen til lagkameratene har kommet i defensiv balanse. Spisser som tar et slikt ansvar, er gull verdt mot kontringssterke lag som Real Madrid. Gode lag har spisser som jobber knallhardt defensivt også.
Spesielt viktig blir dette, når den suverent sterkeste forsvarsspilleren er borte fra denne kampen. Etter en dommertabbe, og en unødvendig skuespillerprestasjon av Cristiano Ronaldo, så må Giorgio Chiellini stå over returkampen.
Skjemmer fotballen
Overspillingen fra noen spillere skjemmer fotballen og gjør jobben til dommeren ekstra vanskelig. Jeg skulle ønsket at UEFA kunne gått gjennom slike episoder i ettertid, omgjort feilaktige beslutninger slik at det uriktige røde kortet faktisk ble den eneste straffen man fikk.
På tirsdagen får vi enda et bevis på om Carlos Tévez har det som skal til for å fylle rollen. Og trøyen.
Best når det gjelder er mottoet for kvelden. Hverken mer eller mindre.
Respekt, også bak tastaturet.
Sportslig hilsen Roar