Foran VM i Brasil var de fleste enige om at vi var heldige med trekningen. Det gikk dårlig. Denne gang kunne vi ikke være like heldige på papiret. Til det har vår status basert på FIFAs ranking falt som et blylodd siden forrige gang vi ble trukket ut av en bolle. De færreste vil da også beskylde oss for å være bestevenn med fru Fortuna etter denne trekningen.

Når en er seedet som nummer tre i en pulje, og to går direkte til sluttspill, er etter min mening det aller viktigste hvem en får fra nivå to. Det best rangerte laget skal være for gode.

Det er en realitetsorientering slik vårt lag er i dag. Og, de lavere rangerte lagene må vi uansett holde bak oss for å ha en sjanse.

Det siste skal vi greie, selv om det blir tøft nok å holde Bulgaria fra livet. Jeg satt ringside i Los Angeles og så bulgarerne tape bronsefinalen mot Sverige i 1994. Siden den gang har de vært i en dyp dal, før det igjen har lysnet. De trakk Italia og Malta også foran kvaliken til årets VM i Brasil, og slo godt fra seg. To ganger uavgjort mot Danmark, og samme resultat hjemme mot Italia og Tsjekkia. De kunne bli nummer to i en tøff gruppe helt til siste runde, der de tapte snaut mot tsjekkerne. De blir våre tøffeste konkurrenter om det som kan gi oss tredjeplass og kvalik.

Aserbajdsjan og Malta vekker gode minner. De var våre motstandere da tidene var gode og sluttspill en vane. Riktig nok feilet vi med å kvalifisere oss med Malta i vår gruppe foran EM 96, selv med to greie gevinster mot dem. Men Aserbajdsjan varstedet der vi sikret plassen til Frankrike 98 etter at Tore Andre Flo hadde fintet ut "halve landets befolkning" før han scoret seiersmålet.

Begge er normalt statister, selv om de har til felles at de sjelden taper stort hjemme. Skal vi ha noe som helst håp om å komme til Frankrike er uansett tolv poeng totalt mot disse helt og holdent nødvendig. Italia skal være for gode for oss. Enkelt og brutalt. De kommer alltid til sluttspill, og de nøyer seg normalt ikke med å komme dit heller. Selv om de fikk en brutal nedtur i VM 2010 slo de tilbake med å komme til finalen i EM. De er etter min mening en outsider til å komme langt også i Brasil.

De er i ferd med å få opp en ny generasjon etter at det oppsto et vakuum da den gylne generasjonen som vant VM 2006 sa takk for seg. De har veldig mange spennende spillere som fortsatt har de beste årene i karrieren foran seg. De skal vinne denne gruppa.

Likevel: Trekningen virket helt ok til siste motstander, den fra nivå to, kom opp. Da ble det slutt på moroa. Kroatia var troligden tøffeste motstanderen vi kunne få derfra.

SKAL MØTE NORGE: Kroatias Ivan Rakitic og Italias Mario Balotelli møttes i EM 2012. Nå skal de barke sammen i kvalifisering for neste EM. Foto: Reuters/Scanpix

De måtte ta omveien via kvalik mot Island for å komme seg til Brasil. Det er et land med noen av de samme rammebetingelser som oss, blant annet i befolkning. Men: Det er et land med større suksess, og ikke minst et langt bredere utvalg spillere i de store ligaene og klubbene enn vi har. De har kvalifisert seg åtte av ti ganger til de siste sluttspillene i EM og VM.Selv omBelgia ble for sterke i gruppa til Brasil, og de selvfølgelig ikke er umulige å hamle opp med, forteller det historien om en nasjon med kultur for å leke med de største. Uansett motstandere, vår viktigste motstander -og medspiller — er oss selv.

Formelen for suksess for landslaget er fortsatt enkel på papiret: Flest mulig spiller mest mulig på best mulig nivå. En landslagstrener er prisgitt spillernes hverdag. Dette gjelder alle, men særlig nasjoner som Norge, med et relativt smalt utvalg av toppspillere.

Drillo var påden måten ute av stand til å prestere mot slutten av sin periode. Det ble som å stå på standplass med polvotter og forvente fem treff på stående skyting. Alt for mange av våre presumptivt beste spillere brukte det meste av tiden på en benk rundt om i Europa der de heller burde brukt tid på gresset.

Nå ser det lysere ut. Vi har mange som får spilletid regelmessig i to av de tre beste ligaene i Europa. Det aller viktigste er at spillerne i to posisjoner får det.

  • Vi MÅ ha en spiss - minst en - med jevnlig matching på høyt nivå. Akkurat nå får Moa det i Stuttgart.

  • Ved siden av det BØR vi få fram en "nummer 10" som får det samme. Det kan vi få i Mats Møller Dæhli, hvis alt går riktig i Cardiff.

Akkurat nå er faktisk den største bekymringen bakover på banen. Brede Hangeland har fått en ny manager, og får forhåpentlig en kick-start igjen etter en traurig tid. Rune Almenning Jarstein har byttet bane med benk med sitt klubbskifte.

Vi slår nedenfra. Vi er langt fra favoritter. Den merkelappen fikk vi klistret på oss etter forrige trekning. Det trenger ikke være negativt. Da vi slo gjennom som toppnasjon før VM i USA hadde vi en trekning der de som trodde på sluttspill ble betraktet som nærmest spedalske.

Det er på tide å overraske igjen.På høy tid.