Høsten har vært en sammenhengende nedtur for Brendan Rodgers og Liverpool. Rodgers var på en omfattende shoppingrunde i sommer for å sikre at bredden i klubben var stor nok til å tåle flere viktige kamper.
Ingen av nyervervelsene har slått til. Selv dyre prislapper har ikke vært noen garanti for suksess.
Jeg husker øyeblikket da Steven Gerrard og Liverpool hadde hanglet seg til en knepen seier mot bitte lille Ludogorets fra Bulgaria, etter en spillemessig svak kamp.
Vi var fem personer som ventet på matchvinneren Steven Gerrard, for å spørre ham om hvordan det var å være tilbake i turneringen han hadde savnet i fem lange år. Nei var svaret, han ville ikke prate med noen, selv ikke to spørsmål ville han svare på. Det var det få andre av dem som ville også. Mario Balotelli svarte ikke engang italiensk tv som ti ganger gjentok "Mario, Mario". Jeg tenkte i mitt stille indre, er dette et omen om hva som ville komme? Eller hva som ikke ville komme?
Og det var det. Liverpool får juling i dagens aviser og det med rette. De har underprestert i forhold til hva det er lov å forvente av så dyrt innkjøpte spillere. Det holder ikke å skylde på fraværet av to spillere når man har kjøpt så mye og så dyrt som de har gjort. Liverpool er i høst ikke gode nok til å styre spillet mot lag som Ludogorets og FC Basel, og har da selvsagt ikke noe annet å gjøre enn å strekke armene i været og si; vi er ikke gode nok.
«Denne gjengen viser at norske lag kan hevde seg i Champions League»
Tapte tribunekampen
Den beste perioden for Liverpool i turneringen i høst var etter at Lazar Markovic ble utvist. Et stort paradoks, men etter at de ble redusert til ti spillere så økte de tempoet, fightet og løp sokkene av seg.
Hva om de startet kampen på samme måten, med den samme oppofrelsen og fandenivolskheten?
FC Basel hadde denne herlige lagmoralen i gruppespillet og var bedre enn Liverpool.
Og da ble det som jeg trodde på forhånd, Marco Streller og co fikk en ny engelsk skalp i beltet.Jeg tror man i dag må være en mer enn middels hengiven Liverpool-fan for å ikke kreditere FC Basel for det imponerende arbeidet de gjør med å gjenskape gode lag. Der i gården skylder de ikke på salg av stjernene de utvikler. De utvikler bare nye.
Ellers så har heller ikke The Kop holdt den gamle standarden vedlike. De har kanskje ikke hatt troen de heller i høst, på samme måte som spillerne, som spiller uten glød og selvtillit.
I går vant Basel-fansen på tribunen også. 2300 av dem holdt det i gang i 90 minutter, akkurat som laget deres fortjente.
Hardt arbeid går aldri ut på dato
Nå er FC Basel igjen blant de siste 16 lagene og Liverpool er henvist til Europaligaen.
Hvem skulle trodde det når trekningen var et faktum, annet enn de rundt FC Basel? Dette trodde de virkelig på fra første spark på ballen.
Og ett tap på ti kamper mot Premier League-lag i Champions League er en imponerende statistikk.
Og nå er det bare å vente på trekningen for åttedelsfinalene. Der er FC Basel med.Against all odds, med sitt lille budsjett i forhold til konkurrentene.
Kvalitet og hardt arbeid går heldigvis aldri ut på dato.
Gratulerer til den lille sveitsiske byen med 165 000 innbyggere. Det er færre enn i Bergen by.