Ngannou imponerte voldsomt da han slo ned Tyson Fury i sin boksedebut i oktober i fjor. Selv om det til slutt endte med poengtap, fikk den tidligere UFC-tungvektsmesteren en ny storkamp i bokseringen for å bevise at han tilhører verdenstoppen.

Men Joshua sørget på brutalt vis for at Ngannou nå definitivt er klar over at boksing er en annen idrett enn MMA. På et stevne i Riyadh, Saudi-Arabia, gikk de to hovedkampen og tungvektsduellen var stipulert til ti runder.

Allerede i første runde måtte Ngannou ta telling etter å ha blitt sendt i kanvasen med en voldsom høyre fra Joshua.

MAKTDEMONSTRASJON: Anthony Joshua (t.h.) møtte Francis Ngannou i bokseringen natt til lørdag. Foto: Andrew Couldridge / Reuters / NTB

Mot slutten av den andre runden måtte Ngannou ned i kanvasen for andre gang. Han kom seg riktignok opp igjen, men nesten umiddelbart avsluttet Joshua kvelden for kameruneren med et voldsomt høyreslag som «slukket lyset» umiddelbart.

Ringdommeren stoppet kampen, og Ngannou lå rett ut mens Joshua kunne feire det som var en bekreftelse på at briten fortsatt blir å regne med blant boksetungvekterne.

18. mai i år møtes Fury og ukrainske Oleksandr Usyk i det som blir en kamp om alle de store VM-beltene i tungvektsboksing. Vinneren av den kampen må regnet med at Joshua blir neste hinder.

PÅ PLASS: Tyson Fury (t.h.) var til stede i Riyadh – her sammen med Joseph Parker. Foto: Andrew Couldridge / Reuters / NTB

Fury satt for øvrig ringside og applauderte da Joshua på brutalt vis avsluttet kvelden for Ngannou. Tidligere på kvelden vant for øvrig Joseph Parker fra New Zealand på poeng mot kinesiske Zhilei Zhang – til tross for at han måtte ta telling to ganger.

Parker er dermed en meget farlig utfordrer i tungvektsboksingen – han slo også amerikanske Deontay Wilder i desember.

Ngannou var tungvektsmester i den største MMA-organisasjonen UFC i 2021 og 2022. Joshua tok OL-gull i boksing i OL i London i 2012, og har hatt flere VM-titler i profesjonell tungvektsboksing. Han tapte to ganger mot Usyk – i 2021 og 2022.

Det sto i den første utgaven at OL i London var i 2014, det riktige er 2012.