• Skal din lokale bane gjøres om på? Sjekk oversiktskartet over Oslo nederst i artikkelen.

En gjeng tenåringsgutter løper gjennom høstmørket på Jordal. Det er første gang på seks år de har kunnet trene på dette kunstgresset.

Men gleden har en bismak.

For banen ble fylt med sand denne uken. Det er en midlertidig løsning frem til det skal legges bjørk.

Styreleder Pia Søndergaard i klubben Vålerenga Trolls har kjempet for et annet fyll. Men Oslo kommune har nektet, på grunn av deres omfattende miljøsatsing.

Nå er klubben bekymret for konsekvensene, som for eksempel vridningsskader.

– Men hva skal vi gjøre? Vi har jobbet i seks år for å få banen tilbake. Nå kan vi se det grønne kunstgresset. Det er ikke noe mer protest i oss. Vi og resten av nærmiljøet har kjempebehov for banen. Vi får håpe det ikke blir for ille, sier Søndergaard.

For amerikansk fotballklubben Vålerenga Trolls er banen på Jordal veldig viktig. Styreleder Pia Søndergaard har jobbet opp mot kommunen gjennom prosessen med skifte av fyll. Foto: Tomm W. Christiansen, Aftenposten

Her er bakgrunnen

Har du en sønn eller datter som spiller fotball, har du garantert sett dem: de svarte, små prikkene som dukker opp overalt. Disse gummikulene kommer fra kunstgressbaner.

Ifølge Miljødirektoratet er kulene den største kilden til mikroplast i Norge. Derfor vil Oslo kommune få bukt med dem. Planen er å redusere bruken av gummikulene på byens kunstgressbaner med 50 prosent innen 2024.

Fem baner har allerede fått miljøvennlig fyll i år. Jordal er den siste i rekken.

Lenge var Oslo kommunes plan å fylle banen med kork og kokos. Så ble det bjørk i stedet. Men produksjonen av bjørkbitene har tatt lengre tid enn planlagt. Derfor er sand lagt på for vinteren.

Den lokale klubben Vålerenga Trolls, som driver med amerikansk fotball, har vært skeptiske til håndteringen.

På Nordre Åsen i Oslo er det lagt kunstgress med kork og kokos. Det fløt opp og ut av banen da styrtregnet kom i august. Foto: Stein Bjørge, Aftenposten

«Skinnprosess»

Banen, som er den nærmeste for mange barn og unge på Oslo Øst, er ikke blitt brukt siden 2016. Den ble nemlig benyttet som riggplass under byggearbeidene med Jordal Amfi.

I mellomtiden har Pia Søndergaard i Vålerenga Trolls vært i dialog med kommunen. Klubbens ønske har vært å bruke Bioflex som løsning. Det er en blanding med 99 prosent sand og 1 prosent plast.

Klubben har hatt jevnlige møter med Bymiljøetaten. Før sommeren fikk de imidlertid beskjed om at det ble bjørk.

– Vi har forstått at i denne saken har vi egentlig ingen stemme, sier Søndergaard.

Hun legger til:

– Det synes jeg er synd. Vi er alle frivillige. Tid vi kunne brukt på ungene, har vi ofte brukt på møter med Bymiljøetaten. Og så viser det seg at vi ikke har noe påvirkningskraft. De kunne spart oss for det og sagt at dette er ikke noe vi kan si noe på, sier Søndergaard.

Hun beskriver dialogen med kommunen som «en skinnprosess». Den beskrivelsen er idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) uenig i. Han viser til vedtaket om utfasing av gummikulene.

– Jeg har vært åpen om politikken som setter rammer, og så har jeg vært tydelig på at vi ønsker innspill og dialog om hvilket plastfritt innfyll som skal brukes, forklarer han.

– Vålerenga Trolls ønsket Bioflex, med 1 prosent plast. Hvorfor gikk dere ikke med på det?

– Bioflex er et produkt med plast. Forbudet som kommer fra EU kommer ikke til å handle om det er mye eller lite plast, men kreve plastfritt innfyll. Det er det også gode grunner til. Havene våre er så fulle av plast at vi får i oss en halvkilo plast i året. Vi trenger å fjerne plast fra havet, ikke tilføre mer, svarer Gamal.

Norge må følge EU-forbudet på grunn av EØS-avtalen.

Kritiserer planleggingen

Pia Søndergaard i Vålerenga Trolls har slått seg til ro med utfallet i saken. «Det er ikke noe mer å gjøre», sier hun og håper på det beste. Både for vinteren på sand og våren på bjørk.

– Kommunen gjør jo dette for miljøet. Har du forståelse for deres side?

– Jeg har absolutt forståelse for det. Mikroplast i miljøet er et stort problem, og hjemmene er fulle av disse kjipe gummikulene. Det er et herk. Det er absolutt ikke det vi protesterer på. Vi protesterer på at de først legger ned et forbud, og så tenker på løsningene etterpå.

Siden forbudet kom i 2021 har kommunen testet ut flere forskjellige varianter. En bane på Nordre Åsen er for eksempel fylt med kork og kokos. I august førte sterkt nedbør til at korken samlet seg i hauger.

– Det er ikke sant at vi ikke har tenkt på løsninger før forbud, sier byråd Gamal.

Han sier alternativer til gummigranulatet har vært diskutert i over et tiår, men at utviklingen har stagnert.

– Hele poenget er å få fart på utviklingen, sånn at vi får et enda større og bedre marked å velge løsninger fra i fremtiden.