– Det har hjulpet veldig, forteller Norges regjerende OL-mester på 500 meter.

Det var etter VM i Vikingskipet i månedsskiftet februar til mars i fjor at han fikk alle symptomer corona-sykdommen covid-19. Han var etter alt å dømme blitt smittet av sin nå høygravide samboer Hege Bøkko, som høyst sannsynlig ble smittet av sine foreldre.

Dette skjedde vel å merke før viruset for alvor fikk feste i Norge.

– Jeg var ganske tidlig ute, nesten før Norge stengte ned (12. mars 2020), bekrefter Håvard Lorentzen etterfulgt av et ironisk smil.

Han mener at han ikke har pådratt seg varige mén som følge av sykdommen. Det ville selvsagt fått store konsekvenser for en som nærmest lever av lungene fungerer optimalt. På spørsmål om han har gjennomgått tester for nettopp å konstatere det - at lungene fungerer som de skal - svarer han ikke annet enn de vanlige pustetestene ved Olympiatoppen.

– De har vært normale. Men jeg merket det i fjor høst. Når luften var rå, fikk jeg litt mer vondt i lungene enn tidligere. Men det var ingen ekstreme greier, ikke så ille som flere andre har hatt det - som ikke har kunne trene og sånne ting, Håvard Lorentzen - noen dager før avreise til verdenscupløpene i Salt Lake (3.-5. desember) og Calgary (10.-12. desember).

Han forteller at han hadde alle symptomene på covid-19, med unntak av hoste. Etter at han ble frisk for halvannet år siden, var han «i starten» - den første måneden - veldig varsom da han trente.

– Det var når luften ble rå, da ble det tyngre?

– Ja, kald og rå luft, og da jeg tok meg helt ut. Jeg merket det etter løp, da jeg hadde tatt meg skikkelig ut. Jeg tror det hadde sammenheng med covid-19, for jeg har aldri merket noe lignende før, svarer Håvard Lorentzen.

Han har hatt astma siden han var liten, og er blitt medisinert for det. Da han byttet den gamle mot en ny, ble straks det beskrevne lungeproblemet bedre. Det vil si så bra at det, som han uttrykker det, ikke har hemmet ham.

På isen har det likevel gått tråere, mest på grunn av langvarige hofteproblemer. De er han kvitt, men kanskje ikke uvanen han har tillagt seg for å «justere» problemet han hadde med å sette venstre ben i isen - spesielt i svingene i 60 kilometer i timen.

– Det er ganske vanlig at slike ting skjer. Det som er viktig er å oppdage det, og gjøre noe med det. Kroppen hans fant en «løsning» som ikke var optimal. Jeg er ikke bekymret for den (hofteskaden) og at den kan ha påført ham en uvane når det gjelder tekniske utførelsen, sier Håvard Lorentzens gulltrener Jeremy Wotherspoon.

Den tidligere verdensrekordholderen sier at det fortsatt går opp og ned. Noen dager er gode, andre dager har han problemer - fordi det er kroppen hans som reagerer, det er ikke snakk om at det ligger en bevissthet bak det som noen dager ikke fungerer.

– Det han hadde for fire år siden, har han det fortsatt inne?

– Definitivt. Men det er ikke alltid lurt å sammenligne. Det er ikke mulig å gjøre det samme år etter år, fordi alt er i endring. Kroppen forandrer seg, selv om den ser likedan ut. Jeg tror ikke det vil være til nytte for oss å sammenligne med det han gjorde for fire år siden, svarer Jeremy Wotherspoon.