VITENSPORTEN: Eliteserien er i gang igjen. Like sikkert som at det vil bli scoret mål, er det at dommerne kommer til å gjøre feil. Som alle andre på banen. Trolig vil kontroversielle dommeravgjørelser bli utslagsgivende for utfallet i flere av de 240 kampene i Eliteserien 2022.
Da Manchester United spilte under Sir Alex Ferguson, var «Fergie-time» et velkjent begrep. Dette refererte til påstander om at Manchester United fikk fordeler av dommerne, som at det ble ekstra tilleggstid i kamper hvor de trengte scoring.
Her hjemme har Rosenborg lenge blitt anklaget for det samme. «Tør ikke dommerne dømme straffe mot Rosenborg?» spurte tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på Twitter i 2018.
Men har påstander om at enkelte lag får dommerfordeler rot i virkeligheten?
Skal vi tro dommerne selv, er svaret nei. En studie fra UiA viste at norske toppdommere opplever at press ikke påvirket dømmingen deres. Andre studier har vist at dette trolig ikke stemmer. Vi mennesker blir nemlig ofte påvirket – uten at vi nødvendigvis er klar over det selv.
Hvordan påvirkes vi av sosialt press?
Du har sannsynligvis blitt påvirket av sosiale krefter selv. Mange kan kjenne seg igjen i en situasjon hvor man egentlig hadde tenkt til å lese til eksamen, men blir overtalt til å dra på fest. Eller at man er på restaurant og har lyst på hamburger, men ender opp med en salat fordi alle andre bestilte noe sunt.
Andre ganger skjer påvirkningen mindre bevisst. Det er trolig større sannsynlighet for at du vil like en sang dersom den anbefales av en person du ser litt opp til – som den kuleste i klassen eller på jobb.
Fotballdommere utsettes for et stort press, hvor trenere, spillere og publikum forsøker å påvirke dommeren til å dømme i deres favør. Skal vi forstå hvordan mennesker påvirkes av sosialt press, er det tre faktorer som er avgjørende; antall påvirkningskilder, nærhet og styrke/status . Det er summen av disse kreftene som avgjør det sosiale presset en person utsettes for.
Påvirkes av hjemmepublikum og status
Studier på dommerpåvirkning har funnet at dommere har en tendens til å dømme i favør hjemmelaget. Det er funnet at hjemmelag ser ut til å lettere få straffer enn bortelag. Det legges også til mer tilleggstid når hjemmelaget trenger scoring, og bortelaget straffes generelt hardere med gule og røde kort. Påvirkning fra hjemmepublikum fremmes som den sannsynlige forklaringen.
En reaksjon fra hjemmepublikum kan altså bidra til at det oppleves som riktig å dømme et straffespark til hjemmelaget, mens man uten press ville latt situasjonen passere.
I en studie som ble publisert i 2020 undersøkte vi om Rosenborg og Molde fikk dommerfordeler gjennom en hel sesong. Samtlige potensielle straffesparksituasjoner hvor Rosenborg eller Molde var involvert ble vurdert på video av fire toppdommere. Deres «fasit» ble deretter sammenlignet med det som faktisk ble dømt.
Resultatene viste at ekspertpanelet mente Rosenborg og Molde skulle hatt 10 straffespark i løpet av sesongen. Deres motstandere skulle hatt åtte straffespark. Hva som faktisk ble dømt? 11 straffer til Rosenborg og Molde, og ett straffespark til deres motstandere.
Selv om dette rokker ved rettferdigheten av en kamp, er det viktig å påpeke at det ikke snakkes om en bevisst favorisering. Dommere er mennesker, og mennesker påvirkes av sosiale krefter.
Hva kan gjøres for å redusere dommerpåvirkning?
Det er flere grep som er innført for å redusere press på dommere. Eksempelvis er det begrenset hva trenere har lov til å si om og til dommere før en kamp. Spillere kan også bli bestraffet for å kritisere dommeren under kamp, selv om man ser at dette praktiseres langt strengere i andre idretter – eksempelvis håndball.
VAR (Video Assistant Referee) innføres i Eliteserien fra og med neste sesong. Siden dommere i VAR-rommet trolig er mindre eksponert for sosialt press, kan det tenkes at VAR vil bidra til mindre dommerpåvirkning. Fra ligaer som har tatt i bruk VAR ser vi imidlertid at det er stor diskusjon rundt situasjonene VAR involveres i. Også her er det anklager om at viktige avgjørelser kommer de store lagene til gode. Mange avgjørelser er heller ikke «VAR-mat». For at kampen skal bli rettferdig, er det sentralt at dommerfeil og 50/50-situasjoner er like sannsynlig å gå i favør det ene laget som det andre.
Trolig er det like viktig at det jobbes med hvordan dommere selv kan bli flinkere til å motstå å bli påvirket av sosiale krefter. Studier har nemlig vist at nervøse dommere ser ut til å være mer utsatt for dommerpåvirkning enn mindre nervøse dommere. Trening og teknikker som øker dommeres selvtillit og evne til å håndtere press vil derfor trolig føre til mer rettferdig dømming.
Referanser
Erikstad, M. K., and Johansen, B. T. (2020). Referee bias in professional football: favoritism toward successful teams in potential penalty situations. Frontiers in Sports and Active Living 2:19. doi: 10.3389/fspor.2020.00019
Johansen, B. T., and Haugen, T. (2013). Anxiety level and decision-making among Norwegian top-class soccer referees. International Journal of Sport & Exercise Psychology. 11, 215–226. doi: 10.1080/1612197X.2013.773665
Latané, B. (1981). The psychology of social impact. American Psychologist. 36, 343–356. doi: 10.1037/0003-066X.36.4.343
